onsdag 29. april 2015

Hage - den perfekte hobby

Hagearbeid er for meg den perfekte motgift til hverdagens travelhet, en måte å ta tilbake noen av de immaterielle verdiene vi har tapt i vårt travle, smuss-frie liv. Hagearbeid tillater meg å koble av, letter stress, og ikke minst holder jeg meg i form.

I perioder av livet mitt har ting vært vanskelige. Men det å ta en økt i hagen har som oftest fått meg til å føle meg bedre. Og det er kanskje ikke bare en tilfeldighet. Forskning viser faktisk at det å få hendene skitne kan gjøre oss lykkeligere. Kontakt med jord og en bestemt jordbakterie, mycobacterium vaccae, frigjør serotonin i hjernen. Serotonin er et kjemiske signalstoff som produseres i hjernestammen, og det har stor betydning for humør, døgnrytme, søvn og... ehh... sexlyst. Mangel på serotonin i hjernen fører til depresjon.

Ironisk nok, med tanke på vår hyper-hygieniske, obsessiv bakteriedrepende helse-og-sikkerhet samfunn, har det vært mye interessant forskning de senere år om hvor bra skitt er for oss, og det antas at smuss-mangel i barndommen kan bidra til et spekter av sykdommer, inkludert allergier, astma og psykiske lidelser.

Uansett, jeg er i alle fall blitt nesten avhengig av å jobbe i hagen uten hansker, og jeg elsker følelsen når jeg graver hendene dypt inn i jorden, det er noe nesten sensuelt ved følelsen av myk, varm, fuktig jord.



Jordbærplanter ble jordslått før vinteren, og skal plantes nå i vår når snøen etter hvert forsvinner.

Et annet interessant funn i denne forskningen er knyttet til frigjøring av dopamin i hjernen når vi høster produkter fra hagen. Forskernes hypoteser er at dette har utviklet seg over nesten 200.000 år med jegerinstinkter, og at når maten ble funnet (samlet eller jaktet) ble et rush av dopamin frigjort, og utløste en tilstand av lykke eller mild eufori. Dopaminflushet kan utløses av for eksempel synet av frukt eller bær eller lukt, samt av selve handlingen når man plukker frukten.


Vi dyrket tomater på terrassen i fjor sommer, og kunne høste deilige, solmodne, søte tomater.

Salat med hjemmedyrkede tomater.

Så, moralen er: Nyt hagen, fersk økologisk mat og sørg for at du har det gøy. Og sist men ikke minst: Husk å rote i komposthaugen på jevnlig basis!

tirsdag 28. april 2015

Vår i Reisadalen

Jeg lengter etter at våren skal komme til Hagen i skogen, og vil at snøen skal smelte på et blunk! Vel, det er lov å ønske, men faktum er at snøen fortsatt ligger i tykke dynger rundt omkring Huset i skogen.
Terrassene er bare, men er omtrent de eneste områdene som er snøfrie i hagen vår.
Her er det en del snø som skal smelte, og jeg begynner å tvile på at det i det hele tatt blir noe hagearbeid på meg før St. Hans...

 ... for det ser ikke ut til at det blir noe fart i snøsmeltingen med det første. Temperaturen er bare såvidt over nullpunktet, og i dag er været ekstra ambivalent, det snør i det ene øyeblikket mens det i det neste er strålende sol...  
Så hva gjør man? Nei, ikke så mye annet vi kan gjøre enn å fortsette å vente. Hadde vi hatt store sandmengder tilgjengelig, kunne vi jo ha strødd på sand. 

Bruk av mørk sand - eller aktivt kull eller aske - er et velkjent kjerringråd, som blant andre brukes av gartnere for å få fart på snøsmeltingen, men også for å forhindre gressbrann. Gressbrann oppstår gjerne i søkk på flat mark, gjennom ustabile værforhold om våren; det skiftes mellom mildvær og frost, og isen legger seg som et teppe over planter og plen. Lyset slipper igjennom isen så plantene begynner å ånde, men is og vann hindrer lufttilførselen, slik at plantene kveles. Men ved å strø på litt grovere sand på snøen/isen vil sanden, når sola skinner på den, smelte igjennom isen slik at det blir "luftehull" og gresset tilføres luft og man får redusert eventuelle skader. En bonus med denne metoden, er at når snøen har smeltet forsvinner sanden ned i plenen og gir bedre vektsforhold. Sanden skaper luftrom i jordsmonnet, noe som igjen er positivt for plenens vekst, sanden vil rett og slett forsterke og forbedre plenområdene og gressets vekst.

Ja, ja, det er nok ennå ei stund til jeg får se gresset gro, imens får jeg kose meg med å se i hagebøker og surfe på nettet etter inspirasjon hos andre hageinteresserte.

søndag 26. april 2015

Gangveier og stier i hagen


Det største arbeidet vi har påbegynt i hagen vår er å anlegge gangveier og små stier. Dette arbeidet er vi ennå ikke ferdig med, men vi håper å bli ferdige med de stiene vi har gravd ut i løpet av sommeren i år. Se denne linken for hvor langt vi kom i fjor, sommeren 2014.


Men slik var utgangspunktet i juni 2014. Belle står og skuer utover ugress og sand, og er vel egentlig rimelig oppgitt, for når kommer dagen da ho kan trø morgenturen sin rundt huset på grønt, fløyelsmykt gress???
Jeg har tidligere nevnt at det er lurt å ha en hageplan, en tegning, for hvordan man ønsker at hagen skal se ut. Jeg har laget en slik for hagen vår, så da vi startet opp arbeidet ute, var det enklere å vite hvor vi skulle begynne. Jeg startet rett og slett med å snu riva på hodet, og brukte skaftet til å streke opp kantlinjene for hagestiene vi ønsket å lage, og så var det bare å begynne å grave. 

Det er Stein som står for gravearbeidet i hagen vår. Med håndmakt har han gravd ut alle stiene, redskapene han har brukt er enkle: spett, spade og trillebår. Gjett om han har flyttet rundt på noen tonn med sand og stein i den trillebåra. 

Nedenfor ser dere noen av stiene slik de så ut på forsommeren 2014, året etter at de var gravd ut.




Tomta vår er relativt stor - vi eier to mål, men disponerer over to mål til, og det har vært - og er fremdeles - en del områder som må ryddes for stein, gresstuer og diverse før vi kan anlegge plen, blant annet bak huset og der som hundegården var tidligere. Vi fikk ryddet en del i 2012-2013, men fikk dessverre ikke sådd plenfrø, og det grodde seg til med ugress og diverse igjen, så vi måtte begynne på nytt igjen med å rense ugress, fjerne gresstuer etc. i fjor. Snakk om dobbeltarbeid!

Sommeren 2014 skulle det bli plen! Men - typisk oss - vi hadde ikke vært tidlig nok ute med å bestille kompostert jord, så vi fikk ikke tak i den jorda vi ønsket å blande i den allerede eksisterende, så vi bare bestemte oss for å så på den jorda som var. Stein hadde frest inn kukompost og kalk, og vi tok sjansen på at det var nok. Og endelig fikk vi sådd gressfrø på en liten del av det som skal bli plen. Målet er egentlig å ha så lite plen som mulig, men vi før vi kommer så langt at hagen er dekt av planter, trær, busker, stein og diverse, må vi nok belage oss på å ha plen noen år. Bedre det enn sand!

Jeg lå på knær og røsket og sleit opp gresstuster og ugress, kunne jo ikke bruke maskin, da ville jo kantene til stiene bli ødelagt. Igjen: Snakk om dobbeltarbeid. Men på den annen side; fin trim, frisk luft i massevis, og... vel.... læringskurven var bratt, og knær og fingre såre!


Som dere ser, det ble plen etter hvert i fjor sommer. Veeeeldig spent på hvordan det ser ut under snøen i år! På om det blir plen, om jordlaget var tykt nok... om... jaja, som sagt: Spent!












































Etter at vi hadde gravd ut stiene, sollet vi jorda og tok vare på den. Vi kunne jo ikke la noe jord gå til spille. For her er faktisk mye god matjord.

Så var det å legge kantsteinene. Dette arbeidet er det jeg som har stått for.

På høsten i fjor kunne vi endelig begynne å fylle grus i gangstiene. O' lykke!









Det er mange materialer å velge mellom når man skal anlegge hagestier, men det er viktig å velge et materiale som passer inn i helheten. Vi valgte å bruke grus; å bruke for eksempel beleggningsstein ville ikke gi det rette intrykket, det ville bli for striglet og pent, og ville ikke passe inn her på skogstomta vår. Vi ønsker å bruke naturmaterialer, og selv om vi bor i skogen, er vi veldig glad i stein...!


Vi liker også å bruke skiferheller for å skape variasjon i uttrykket i hagen.




Det beste for slike hagestier, er å velge grus eller pukk fra knust fjell. Disse massene pakker seg bedre til et noenlunde fast dekke enn naturgrus gjør, altså grus fra sandtak.

Grusen bør være velgradert med kornstørrelser på anslagsvis 0-8 mm og lagtykkelse på ca 5-6 cm. Vi har en lagtykkelse på over 10 cm. Dette blir en forholdsvis fast grusvei. Hvis man ønsker et grovere uttrykk uten finpartikler, kan kornstørrelser på 8-12 mm være egnet. 
Det kan være nyttig å diskutere kornfordeling og farge på grusen med grusleverandøren.

Ideelt sett burde vi kanskje hatt en tykk duk av typen vevd plastduk under grusen, men vi har så mange grusstier, at det ville blitt fryktelig dyrt - vi undersøkte! Men velger man å bruke plastduk, bør man huske på å la den dekke kantene også. Deretter kan man fylle med ca. 10 cm subbus, komprimere den og ha på singel/grus. For å gjøre det ekstra tett kan man også bruke steinmel før grusen. Er man plaget med maur er dette smart, maur går ikke i steinmel.

fredag 24. april 2015

Den spede begynnelsen

Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Det gjør jeg. Orden, sammenheng og helhet i omgivelsene er viktige elementer i det gode liv for meg. Naturen rundt oss her vi bor, skogen, stillheten, virker avstressende og medvirker til at jeg gjenvinner krefter etter det mentalt krevende arbeidet mitt som lærer kan være. Hagearbeid gir meg en genuin estetisk opplevelse, en følelse av frihet.

Helt siden jeg flyttet hit til Stein i skogen, helt siden vi bygde på hytta og endte opp med Huset i skogen, har målet vårt vært å skape oss et hjem - og en hage - der vi kunne slappe av og kjenne at her er det godt å være, både ute og inne. Vi ønsker oss en estetisk hage og vakkert utformede hagerom.  Vi ønsker å anlegge plener, staude- og sommerblomstbed, plante trær og busker... I tillegg vil vi vil ha gangarealer, terrasser, og etterhvert, også en liten kjøkkenhage. Og drømmen om et drivhus som vi kan sitte og kose oss i på kjølige vår- og høstkvelder er i høyeste grad levende!

Det viktigste arbeidet vi hittil har nedlagt i vår hage, tror jeg er det at vi tok oss tid til å lage en hagetegning/hageplan. Jeg tegnet og fikk ned på papiret ideene våre, men siden vi har en nokså stor tomt, vil vi verken ha tid eller råd til å få alt ordnet med én gang. Så hagen vår er work in progress, og vi planter og ordner litt etter hvert som økonomien tillater det.

Vi flyttet inn i nyhuset til jul i 2010, og arbeidet med å rydde opp ute startet selvfølgelig våren 2011. Vi hadde - og har fremdeles, mange ønsker og planer for hagen vår. Målet er prosessen underveis, det å se at vi kan skape noe levende.

Nedenfor viser jeg en billedkavalkade over hvordan utganspunktet var da vi startet opp med på det som forhåpentligvis etterhvert skal bli en vakker, beplantet hage.

Juni 2011"Hytta" skulle isoleres utvendig og paneles med samme type panel som resten av huset. Da kom dessverre de utvendige tømmerveggene til å bli gjemt, men det var noe som måtte gjøres for å skape helhet mellom nytt og gammelt utvendig. Det skulle også males både her og der... Her mellom "hytta" og "nyhuset" skulle det for eksempel bygges en terrasse den første våren, det var mange ting å ta tak i. Vi kom ikke til å bli arbeidsløse med det første.
Her var verken drømmeterrassen eller drømmehagen like om hjørnet, men ett sted måtte vi jo begynne, og tro meg, det var  mange steder å velge mellom... 

Adkomstveien til huset skulle flyttes, dvs. at det skulle lages en ny vei lenger oppe til venstre i bildet.










Nesten ferdig med den første terrassen... Bestefar hadde en god hjelper i James, som hadde egne, bestemte synspunkter på hvordan ting skulle gjøres.
Utsikt fra gangen mot terrassen mellom "hytta" og huset i juni 2011. Som vanlig kunne jeg ikke vente med å ordne og rede litt, så som dere ser: Stein var ennå ikke ferdig å snekre, før jeg satte i gang med pyntinga, men må man, ja, så må man! 

Det var midt i juli, og utvalget av sommerblomster hos gartnerne her i bygda var ikke lenger det største og beste, så jeg måtte bare ta det som var tilgjengelig siden jeg ikke hadde plantet noen blomster tidligere. Litt stusslig, men en start.






Sensommeren 2011:
Min kjære var svært flittig i ferien det året, og utpå sommeren hadde vi to nesten ferdige terrasser å tilbringe varme og deilige sensommerdager på: for ikke å si kjøligere nordorske sommerkvelder, der lyset var vidunderlig og duftene fra skogen og terrassens blomsterflor kjempet om kapp med lukten fra brennende ved i bålpanna.

Her nedenfor ser dere bilder av den nye terrassen (14 dager yngre enn den andre). Den er sørvest-vendt, og her har vi sol fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. Her møblerte vi med et gammelt grønnmalt bord som vi brukte som spisebord, to komfortable kurvstoler og blomster i krukker og kar.













Som dere ser, det er ikke mye plen eller grønt gress å spore utenfor terrassen - det ble det heller ikke disse første årene. Ikke før sommeren 2014 fikk vi begynt på en plen.





























"There is no season when such pleasant and sunny spots may be lighted on, and produce so pleasant an effect on the feelings, as now in October."
Nathaniel Hawthorne 
Oktober. Været høsten 2011 var fantastisk flott til høst å være; vi hadde sommertemperaturer langt inn i september, og kunne se tilbake på en sommer og tidlig høst som var som et eventyr nettopp når det gjaldt været.
Min kjære styrte på ute, planering og flytting av matjord var det siste prosjektet det året. Det var mange prosjekter det året, og tiden strekk nesten ikke til - vi hadde egentlig ikke tid til å være på jobb! Men slik er det med hus og hage - vel, det som etterhvert skal bli hage. Her skimter vi den nye veien oppe til venstre.
Vi har en god nabo med mange maskiner - bonden på Skogheim gård - som er så snill å stille opp når det er noe vi trenger gjort, og der det behøves nettopp maskinell kraft! Det er han som har laget nyveien til oss. Til gjengjeld stiller min kjære opp på gården når hans håndkraft behøves: Kjekt når man kan utveksle tjenester.

Det var en del jord som skulle spres utover, og heldigvis var det så mye matjord i dette at vi ikke trengte mye muld på toppen; vi kunne så direkte på det vi hadde da vi begynte med plenarbeidet i 2014.

James skuer utover det som etter hvert skal bli hans boltreområde, med plen, lekestativ, huske og sandkasse...


Våren 2012
Den nye innkjørselen som ble laget høsten 2011. Hundegården til høyre. 












Ja, som dere ser; det var mye å ta tak i... og vi har ennå maaaasse å gjøre, men det inspirerer meg, og jeg gleder meg over hver en lille ting vi får gjort. Men innimellom koser vi oss med litt rosévin og bare slapper av.





















Det gikk fremover, her bygges det terrasser på forsiden av huset, slik at terrassene blir knyttet sammen.

Sommeren 2012 fikk vi ikke gjort alt vi hadde planlagt, det var den sommeren jeg var nyredonor og rekonvalesensperioden ble lengre enn beregnet da jeg fikk en nerveskade i operasjonsområdet. Mye av tiden ble brakt med nesen i bøker på terrassen de dagene været tillot det. Godt å bare kunne gå ut i hagen og plukke blåbær. Vi har noe jeg kaller for lund-området vårt, der naturtomta har fått være i fred, og der det vokser blåbær, tyttebær og krøkebær.






Sommeren 2013
Noen ganger gjør jeg bokstavelig talt ingenting, for noen ganger er det godt å bare glemme å gjøre ting... slappe av, puste med magen, senke skuldrene... hente seg inn. Og slike dryss av enkle gleder i løpet av dagen er jo nettopp det som gjør livet godt. Slik som i denne dagen tidlig i juli, 2013; da regnværet satte en stopper for hagearbeidet, og en gylden anledning bød seg: Til å sitte under et lunt pledd (selv om gradestokken viste over 20 lumre grader) ute på terrassen, i vår nye sofakrok, og nyte synet av hagen som begynner å få noen planter, busker og trær.





Kos for meg; litt rosévin, vannmelon, litteraturteori og språkfilosofi.

Plen ble det heller ikke i 2013, men litt farger ble det - og masse ugress!


Sommeren 2013 var til tider regnfull, men august kunne endelig by på sommerlige tilstander, og jeg gjorde ikke stort noe annet enn å sitte ute og kose meg i solens varmende ståler.

Barnebarnet James var en god hjelper også dette året, og hjalp bestemor å stelle blomstene - og nyte duften av dem.

God lesing ikke å forakte på slike dager...

...heller ikke et godt glass rosévin ...

... eller det å sitte ute i skumringsnatta, foran bålpanna med noe godt og hjemmelaget i glasset...


Sommeren 2014
Slik var utgangspunktet for det arbeidet vi startet på våren 2014. 












































Jordbærstiklinger fått av en god kollega ble jordet før snøen kom. Skal plantes til våren i pallekarmer. 
































Vinter 2014