torsdag 6. april 2017

Økoterapi

"There's little risk in becoming overly proud of one's garden because by its very nature it is humbling. It has a way of keeping you on your knees."
- JoAnn Barwick

Bildene er fra to år tilbake, da vi blant annet holdt på med å anlegge plen i hagen. 


























Vel, jeg liker veldig godt å krype rundt i hagen, med kneleputa mi på slep - og jeg er rimelig stolt av hagen vår. Så om det holder meg ydmyk, er jeg glad for det.





























Jeg har vært igjennom en hard vinter, både fysisk og psykisk, og jeg kjenner at jeg trenger å være ute i hagen nå. Haging betyr så mye for meg, på så mange plan. En viktig del av haging, for meg, er dens terapifunksjon. Å være i hagen gir meg styrke. Den roer meg. De vanskelige følelsene og tankene inni hodet mitt forsvinner og legger seg som ugress i kompostbingen; jeg føler meg merkelig fornyet - renset - innvendig.

I vår sekulære og konsumerende verden har vi mistet kontakten med mange av de ritualer som kan hjelpe oss med å navigere gjennom livet. Men haging er for meg nesten blitt en form for rituell handling, her i hagen i skogen: jeg liker vakre ting - estetikk betyr mye for meg - og det å skape noe, se noe vokse, er veldig fint, veldig godt. I tillegg har hagingen blitt noe jeg knytter til en enda dypere form for endring: en mye tiltrengt kilde til stabilitet og egenverd.

Jeg har vært plaget med helsen de siste årene. Jeg har vært en del sykemeldt, og føler meg innimellom stigmatisert og utenfor fellesskapet; på jobb og blant venner. Jeg er i tillegg en introvert person som er veldig glad i stillhet og ro, og det kan til tider være utfordrende å være sammen med andre mennesker. Men i hagen faller det jeg kaller bakgrunnsstøy bort, og jeg kan flykte fra andres meninger og vurderinger. Min egen skrøpelige menneskelighet føles lettere å akseptere, og det er lettere å tenke godt om meg selv.

Så haging er en form for økoterapi som ikke bare gir meg nødvendig solskinn på huden, men også i sinnet. 

Janna



mandag 3. april 2017

Jeg lengter etter en snøfri hage

Hei igjen, gode hagevenner. En lang vinter nærmer seg slutten, og jeg antar dere i likhet med meg så smått er begynt å se fram mot en ny hagesesong.

Den første vårmåneden er forbi - men bare på kalenderen for vår del her i Nord-Norge, for her har vi full vinter ennå. 

Landskapet rundt oss er fremdeles pakket inn i store mengder snø - og det kommer sannsynligvis mer, for snø og kulde i april og mai er heeeelt normalt her vi bor. Men likevel; jeg fantaserer om og lengter etter varme, solfylte dager i hagen, etter å starte hagingen, rett og slett.




For hagearbeid er for meg en uutømmelig kilde til rekreasjon, kreativitet, lyst, skjønnhet og hvile. Vi har vel alle opplevd store, magiske øyeblikk i våre liv. Hagen gir meg mange små, magiske øyeblikk, gode stunder av ren tilfredshet og velvære. Planleggingen, plantingen, dyrkingen, byggingen, klippingen, lukingen...alt som har med haging å gjøre gjør meg glad, ja, jeg vil gå så langt som å si at haging gjør meg lykkelig.

Essensen i min hageglede handler om at jeg stort sett har en avslappet holdning til det som venter på å bli gjort i hagen - og her hos oss er det er mye! Imens nyter jeg alt det fine vi har fått til. http://janna-hageniskogen.blogspot.no/2016/08/virtuell-hagevandring-i-hagen-i-skogen_72.html Det handler om at vi - ja, jeg sier vi, fordi min mann og jeg stort sett gjør alt i lag i hagen - vi har lært oss å finne en balanse, slik at hagen dreier seg om å gjøre det vi ønsker og liker å gjøre, den må ikke bli en kilde til "skulle-burder".

Å jobbe i hagen, sitte i hagen og se utover den, skogen, jordene som omkranser oss, gir oss en spesiell sinnsro. Det er forøvrig en bonus å like haging hvis man har en poetisk strike i sjela: Det å se nattens krystall-lignende duggdråper klamre seg til rosebladene en tidlig morgen kan løfte spiriten himmelhøyt. For ikke å snakke om gleden over å se vårens første, store humledronning på sin svangertunge, søvnigsjanglende leting etter et sted å lage bol: åh, fryd!

Planter, bier, humler, sommerfugler, fugler...alt dette gir levende farger til livet mitt. Denne typen grønn skjønnhet genererer en følelse som vanskelig lar seg skildre. Den enkle gleden haging gir oss, og som jeg her prøver å beskrive, passer oss og vår livsstil. Vi lever enkle liv - vi blir glade av det, og det er for oss den beste form for liv.


Janna