Seinsommer i hagen

Oppsummert har årets sommer vært av den regnfulle og kalde sorten over store deler av landet, også hos oss, og alt av blomstring har vært seinere ute enn normalt. Nå har vi ikke så mange blomster å skryte av; vi har hittil konsentrert oss om å skape grunnstrukturene i hagen, blant annet stier og rom. 

Tomta vår er relativt stor og flat (utfordrende med andre ord å skape en spennende hage), og vi har ennå ikke opparbeidt mer enn ca. halvdelen av den. Det gjenstår ennå veldig mye grunnarbeid. 

Men vi nyter det vi har fått gjort, og gleder oss over at det gode været vi har hatt i august har vært godt for hagens vekster. 

Nedenfor får du en titt inn i seinsommerhagen vår.

Rhododendronen som vi plantet i fjor, sto med mange knopper i vår, men de tørket dessverre inn. Bare én klarte seg, og så seint som i begynnelsen av august, kom denne lille, litt deformerte blomsten ut. Men likevel er jeg litt kry; rhododendronen er ikke plantet på en spesielt optimal plass for den. Vi skal flytte den til neste år ( om den overlever kommende vinter), til utkanten av lundområdet, surjordsområdet vårt, der blant annet barnåler fra furuene vil bidra til den sure jorda den liker. 

På bildet nedenfor ser vi bort på det området som skal huse kjøkkenhagen vår. Til venstre i bildet skal drivhuset stå. Under singelen her har vi lagt fiberduk. Oppå singelen skal det plasseres pallekarmer. Rundt dette feltet skal vi lage en jordvoll med steinmur og plante robuste trær og busker for le. For selv om akkurat dette området av hagen har direkte sollys størstedelen av døgnet, kan nordvesten ta kraftig her. 

Nå har vi ikke de store ambisjonene for kjøkkenhagen, og vi kommer til å begynne aldeles i det små, se hva vi får til og hva vi ikke lykkes så godt med, og så kan vi jo alltid utvide siden. I alle fall skal vi prøve å skape noen litt lune lommer hvor også noe mindre hardføre planter kanskje kan trives og vokse. 

Jeg liker krukkeoppstillinger, synes de bidrar til den uformelle, frodige stilen vi liker, men som det nok tar tid før vi eventuelt kan klare å skape i hagen ellers. Vi ønsker oss en avslappet hagestil som spiller på lag med naturen, samtidig som den skal være gjennomtenkt og helhetlig gjennomført.

Et annet viktig poeng i vår hagefilosofi oss er å drive giftfritt. Vi sprøyter aldri bort ugress, alt tas manuelt. Men vi har som mål å slippe å luke - selv om jeg faktisk liker å luke, det ligger mange muligheter for kontemplasjon i det arbeidet. Så vi tar sikte på å fylle opp plassen i bedene med villige planter, slik at det blir minst mulig naken jord. For naken jord finner frøugresset lett. 

Skabiosa, en av humlefavorittene i hagen.

Stjerneskjerm, en annen humlefavoritt.

Skjærsmin, gul Buskmøre og Japanspirea i det jeg synes er en vakker forening.

Jeg er glad i busker og planter med  rosa blomster. Vi har som nevnt ovenfor, ikke så mange blomster ennå, men vi har en del blomstrende busker, blant annet Japanspirea (Spirea japonica). Det finnes mange sorter av Japanspirea, og likhet med Buskmure blir også Japanspirea penest om den klippes helt ned når den har blitt noen år. Vi har plantet forskjellige typer rosa og hvite spireaer flere steder i hagen, synes det er fint at de samme fargene og vekstene går igjen. Vi har forøvrig mange forskjellige spireasorter, og selv om de kanskje er litt kjedelige, vokser de villige i vårt klima, og det er jo en stor fordel her hvor vekstsesongen er så kort.

Lyset på solrike augustkvelder er fantastisk, og jeg liker å fotografere planter i motlys.

Storkenebb, jeg tror at det er Geranium Himalayense Baby Blue. 

Denne lille planten er jeg blitt svært glad i. Er ikke sikker, men det kan være en murtorskemunn. Blomsten ligner i alle fall. Den er superhardfør, tørketålende, sprer seg villig vekk, og dekker store områder i løpet av kort tid.

Bladene får en nydelig høstfarge. Super bunndekker som hindrer ugress i å spre seg. Jeg har stukket den ned i jorda overalt der jeg trenger bunndekke.

Denne litt unnselige blomsten er en Evigbergknapp, sedum Herbsfreude, men ofte kalles den bare for Hagesmørbukk. Synes den er nydelig når man kommer tett på. Blomsten skal visstnok ha en sårhelende effekt, særlig på brannsår.

Rosene blomstrer ennå, og jeg håper frostnettene holder seg unna, slik at vi kan glede oss over dem ei stund fremover òg.

 Jeg samler på stein... og jeg synes at fargen på plattingen begynner å bli virkelig fin. Treverket er ikke behandlet (bortsett fra at det er impregnert på fabrikken), vi ønsker at det skal få en naturlig patina som går godt sammen med singelen i hagestiene.

Frøstjerneakeleie. Fagerfredløs i bakgrunnen. 

Fagerfredløs lyser opp i hagen, og passer godt sammen med de rosa og lilla tonene.























Hostaen/bladliljen blomstrer. Mange synes ikke noe særlig om blomsten på denne planten, og kniper den når den kommer. Jeg liker den og synes den bør få lov å stå.

Jeg er liker veldig godt kombinasjonen Hosta og Marikåpe.

Åshildbedet  (bildet nedenfor) vokser seg til og blir bare finere og finere. 



Denne nydelige, lille saken har jeg plantet under et par av syrinene, den er tuedannende og skal visstnok spre seg godt. Jeg har fått den av en venninne, men jeg har glemt hva den heter. Så om noen vet navnet og kan fortelle meg det, blir jeg glad.

Vel, vel, ferien er ubønnhørlig slutt, har jaggu vært på jobb igjen et par uker allerede. August har så langt bydd på sommerens fineste dager, men arbeidet i hagen har blitt satt på vent. Min datter og barnebarn har vært her i seks uker, men reiste hjem til Chicago i går. Tiden med dem er dyrebar, og har hatt høyeste prioritet. 

Men nå er hverdagen tilbake. Alle ting har en ende, også denne sommeren. Høsten er snart på tur. Men enda er det sommerlige temperaturer ute, og vi har vi håp om å få gjort litt ute i hagen før vinteren kommer.

Ha en fin helg, den siste i august.

Vennlig hilsen 
Janna

Den spede begynnelsen

Bryr du deg om hvordan dine omgivelser ser ut? Det gjør jeg. Orden, sammenheng og helhet i omgivelsene er viktige elementer i det gode liv for meg. Naturen rundt oss her vi bor, skogen, stillheten, virker avstressende og medvirker til at jeg gjenvinner krefter etter det mentalt krevende arbeidet mitt som lærer kan være. Hagearbeid gir meg en genuin estetisk opplevelse, en følelse av frihet.

Helt siden jeg flyttet hit til Stein i skogen, helt siden vi bygde på hytta og endte opp med Huset i skogen, har målet vårt vært å skape oss et hjem - og en hage - der vi kunne slappe av og kjenne at her er det godt å være, både ute og inne. Vi ønsker oss en estetisk hage og vakkert utformede hagerom.  Vi ønsker å anlegge plener, staude- og sommerblomstbed, plante trær og busker... I tillegg vil vi vil ha gangarealer, terrasser, og etterhvert, også en liten kjøkkenhage. Og drømmen om et drivhus som vi kan sitte og kose oss i på kjølige vår- og høstkvelder er i høyeste grad levende!

Det viktigste arbeidet vi hittil har nedlagt i vår hage, tror jeg er det at vi tok oss tid til å lage en hagetegning/hageplan. Jeg tegnet og fikk ned på papiret ideene våre, men siden vi har en nokså stor tomt, vil vi verken ha tid eller råd til å få alt ordnet med én gang. Så hagen vår er work in progress, og vi planter og ordner litt etter hvert som økonomien tillater det.

Vi flyttet inn i nyhuset til jul i 2010, og arbeidet med å rydde opp ute startet selvfølgelig våren 2011. Vi hadde - og har fremdeles, mange ønsker og planer for hagen vår. Målet er prosessen underveis, det å se at vi kan skape noe levende.

Nedenfor viser jeg en billedkavalkade over hvordan utganspunktet var da vi startet opp med på det som forhåpentligvis etterhvert skal bli en vakker, beplantet hage.

Juni 2011"Hytta" skulle isoleres utvendig og paneles med samme type panel som resten av huset. Da kom dessverre de utvendige tømmerveggene til å bli gjemt, men det var noe som måtte gjøres for å skape helhet mellom nytt og gammelt utvendig. Det skulle også males både her og der... Her mellom "hytta" og "nyhuset" skulle det for eksempel bygges en terrasse den første våren, det var mange ting å ta tak i. Vi kom ikke til å bli arbeidsløse med det første.

Her var verken drømmeterrassen eller drømmehagen like om hjørnet, men ett sted måtte vi jo begynne, og tro meg, det var  mange steder å velge mellom... 

Adkomstveien til huset skulle flyttes, dvs. at det skulle lages en ny vei lenger oppe til venstre i bildet.

Nesten ferdig med den første terrassen... Bestefar hadde en god hjelper i James, som hadde egne, bestemte synspunkter på hvordan ting skulle gjøres.

Utsikt fra gangen mot terrassen mellom "hytta" og huset i juni 2011. Som vanlig kunne jeg ikke vente med å ordne og rede litt, så som dere ser: Stein var ennå ikke ferdig å snekre, før jeg satte i gang med pyntinga, men må man, ja, så må man! 

Det var midt i juli, og utvalget av sommerblomster hos gartnerne her i bygda var ikke lenger det største og beste, så jeg måtte bare ta det som var tilgjengelig siden jeg ikke hadde plantet noen blomster tidligere. Litt stusslig, men en start.






Sensommeren 2011:
Min kjære var svært flittig i ferien det året, og utpå sommeren hadde vi to nesten ferdige terrasser å tilbringe varme og deilige sensommerdager på: for ikke å si kjøligere nordorske sommerkvelder, der lyset var vidunderlig og duftene fra skogen og terrassens blomsterflor kjempet om kapp med lukten fra brennende ved i bålpanna.

Her nedenfor ser dere bilder av den nye terrassen (14 dager yngre enn den andre). Den er sørvest-vendt, og her har vi sol fra tidlig om morgenen til seint på kvelden. Her møblerte vi med et gammelt grønnmalt bord som vi brukte som spisebord, to komfortable kurvstoler og blomster i krukker og kar.













Som dere ser, det er ikke mye plen eller grønt gress å spore utenfor terrassen - det ble det heller ikke disse første årene. Ikke før sommeren 2014 fikk vi begynt på en plen.





























"There is no season when such pleasant and sunny spots may be lighted on, and produce so pleasant an effect on the feelings, as now in October."
Nathaniel Hawthorne 

Oktober. Været høsten 2011 var fantastisk flott til høst å være; vi hadde sommertemperaturer langt inn i september, og kunne se tilbake på en sommer og tidlig høst som var som et eventyr nettopp når det gjaldt været.

Min kjære styrte på ute, planering og flytting av matjord var det siste prosjektet det året. Det var mange prosjekter det året, og tiden strekk nesten ikke til - vi hadde egentlig ikke tid til å være på jobb! Men slik er det med hus og hage - vel, det som etterhvert skal bli hage. Her skimter vi den nye veien oppe til venstre.
Vi har en god nabo med mange maskiner - bonden på Skogheim gård - som er så snill å stille opp når det er noe vi trenger gjort, og der det behøves nettopp maskinell kraft! Det er han som har laget nyveien til oss. Til gjengjeld stiller min kjære opp på gården når hans håndkraft behøves: Kjekt når man kan utveksle tjenester.

Det var en del jord som skulle spres utover, og heldigvis var det så mye matjord i dette at vi ikke trengte mye muld på toppen; vi kunne så direkte på det vi hadde da vi begynte med plenarbeidet i 2014.

James skuer utover det som etter hvert skal bli hans boltreområde, med plen, lekestativ, huske og sandkasse...


Våren 2012
Den nye innkjørselen som ble laget høsten 2011. Hundegården til høyre. 

Ja, som dere ser; det var mye å ta tak i... og vi har ennå maaaasse å gjøre, men det inspirerer meg, og jeg gleder meg over hver en lille ting vi får gjort. Men innimellom koser vi oss med litt rosévin og bare slapper av.





















Det gikk fremover, her bygges det terrasser på forsiden av huset, slik at terrassene blir knyttet sammen.

Sommeren 2012 fikk vi ikke gjort alt vi hadde planlagt, det var den sommeren jeg var nyredonor og rekonvalesensperioden ble lengre enn beregnet da jeg fikk en nerveskade i operasjonsområdet. Mye av tiden ble brakt med nesen i bøker på terrassen de dagene været tillot det. Godt å bare kunne gå ut i hagen og plukke blåbær. Vi har noe jeg kaller for lund-området vårt, der naturtomta har fått være i fred, og der det vokser blåbær, tyttebær og krøkebær.

Sommeren 2013
Noen ganger gjør jeg bokstavelig talt ingenting, for noen ganger er det godt å bare glemme å gjøre ting... slappe av, puste med magen, senke skuldrene... hente seg inn. Og slike dryss av enkle gleder i løpet av dagen er jo nettopp det som gjør livet godt. Slik som i denne dagen tidlig i juli, 2013; da regnværet satte en stopper for hagearbeidet, og en gylden anledning bød seg: Til å sitte under et lunt pledd (selv om gradestokken viste over 20 lumre grader) ute på terrassen, i vår nye sofakrok, og nyte synet av hagen som begynner å få noen planter, busker og trær.

Kos for meg; litt rosévin, vannmelon, litteraturteori og språkfilosofi.

Plen ble det heller ikke i 2013, men litt farger ble det - og masse ugress!


Sommeren 2013 var til tider regnfull, men august kunne endelig by på sommerlige tilstander, og jeg gjorde ikke stort noe annet enn å sitte ute og kose meg i solens varmende ståler.

Barnebarnet James var en god hjelper også dette året, og hjalp bestemor å stelle blomstene - og nyte duften av dem.

God lesing ikke å forakte på slike dager...

...heller ikke et godt glass rosévin ...

... eller det å sitte ute i skumringsnatta, foran bålpanna med noe godt og hjemmelaget i glasset...


Sommeren 2014
Slik var utgangspunktet for det arbeidet vi startet på våren 2014. 

 

 

Jordbærstiklinger fått av en god kollega ble jordet før snøen kom. Skal plantes til våren i pallekarmer. 

Vinter 2014