Shit happens...

I år er det fjerde sommeren vi holder på i hagen, og vi har til tider en følelse av at for hvert skritt sommersesongen bringer oss fremover, setter vinteren oss et halvt skritt tilbake. Klimaet her er tøft, med en hardførhetssone på i utgangspunktet 7-8. Vekstsesongen er kort, så det tar tid å få det frodige, tettvokste miljøet jeg drømmer om. Vinteren er lang og hard, gradestokken kan krype ned på godt under 20 minus i ukesvis av gangen. Denne vinteren var spesielt tøff. Snøen kom tidlig - i mengder, og ble liggende ekstremt lenge; enkelte av bedene var dekket av is til i slutten av mai. Musene herjet og over 30 av prydbuskene våre fikk seg noen alvorlige knekk, flere av dem ser vi nok aldri igjen, men en del har kommet seg godt, selv om vi måtte klippe dem helt ned til roten. Syrinene hadde plutselig bare halv størrelse, men i løpet av sommeren har de heldigvis skutt nye skudd og blir nok tettere enn noen gang med tiden. 

Den nyanlagte plenen ble akkurat slik vi ønsket: I løpet av bare noen uker etter at vi sådde, fremsto den frisk, irrgrønn, myk, frodig; perfekt! 

Men, for et par-tre uker siden kom en bøling med kyr fra nabogården gallopperende gjennom en liten åpning i strømgjerdet - som vi selv beklageligvis hadde glemt å lukke! Så ødeleggelsene de forårsaket er helt og holdent vår egen - men akk, så beklagelige - feil! 

Kyrnes tramping frem og tilbake på vår nyanlagte plen, da vi febrilsk prøvde å stoppe dem, førte til at plenen, som var gjennomvåt og bløt etter noen dager med kraftig regn, ble full av digre hull. Så vi var maksimalt uheldige der, gitt. 

Jeg vet ikke hvordan vi skal få bøtet på dette, og ser for meg at vi antakelig må gjøre mye av det samme, harde arbeidet på nytt til neste år. Sukk!
Men, men, det nytter ikke å gråte over ødelagt gressplen - selv om jeg må innrømme at jeg i fortvilelse felte noen tårer da jeg tok et overblikk over ødeleggelsene. Dette er ingenting i den store sammenhengen, og jeg har innsett at skal vi drive på med haging, spesielt her nord, må vi være forberedt på setbacks. Shit happens, og vi må bare gå videre - eller tilbake - og starte på nytt. Mye god trening i å anlegge plen!
Bildene i dette innlegget er tatt før bølingen avla oss en visitt...

Jeg synes fremdeles kyr er alrighte dyr. Veldig søte, faktisk. De kommer støtt og stadig og hilser på, er veldig nysgjerrige når vi holder på ute, men de har holdt seg utenfor strømgjerdet. Vi bor i umiddelbar nærhet til en gård, og har full forståelse for at vi bor midt i matfatet til kyrne. Bonden er en veldig alright fyr, han med, og har ingen skyld i det som skjedde. Men vi har fått oss en lærepenge, og må nok får satt opp et mer solid og permanent gjerde - etter hvert!

Nyt resten av seinsommeren, dere òg.

Vennlig hilsen
Janna