She wore her yellow sun-bonnet,
she wore her greenest gown;
she turned to the south wind
and curtsied up and down.
She turned to the sunlight
and shook her yellow head,
and whispered to her neighbour:
"Winter is dead."
A.A. Milne
Våren har ankommet Hagen i skogen! Tenk; allerede, vi er jo bare såvidt forbi den første uka i mai! Det er tidlig det! Jeg er kanskje en smule sarkastisk nu, for egentlig føles det som om det er på tide; nede i bygda ligger de et par uker foran oss, minst! Her oppe er vi vel antagelig helt i rute.
Men uansett, vinteren har måttet gi seg her i skogen i dalen! Hvem skulle trodd det for bare litt over én uke siden? Da lå snøen som en tykk dyne rundt huset og klamret seg fast. Og selv om det var kaldt i lufta tidlig på morgenen i dag igjen, og det fremdeles ligger noen snøflekker tilbake hist og her, så erklærer jeg herved at vinteren er døøød, og at sommeren sakte, veldig sakte, er på vei - selv om det kanskje ikke ser ut som det - riktig ennå...
she wore her greenest gown;
she turned to the south wind
and curtsied up and down.
She turned to the sunlight
and shook her yellow head,
and whispered to her neighbour:
"Winter is dead."
A.A. Milne
Våren har ankommet Hagen i skogen! Tenk; allerede, vi er jo bare såvidt forbi den første uka i mai! Det er tidlig det! Jeg er kanskje en smule sarkastisk nu, for egentlig føles det som om det er på tide; nede i bygda ligger de et par uker foran oss, minst! Her oppe er vi vel antagelig helt i rute.
Men uansett, vinteren har måttet gi seg her i skogen i dalen! Hvem skulle trodd det for bare litt over én uke siden? Da lå snøen som en tykk dyne rundt huset og klamret seg fast. Og selv om det var kaldt i lufta tidlig på morgenen i dag igjen, og det fremdeles ligger noen snøflekker tilbake hist og her, så erklærer jeg herved at vinteren er døøød, og at sommeren sakte, veldig sakte, er på vei - selv om det kanskje ikke ser ut som det - riktig ennå...
Men mange av buskene og trærne i hagen står fulle av bristeferdige knopper og bjørka i skogen er full av bittesmå museører. Tror faktisk vi kommer til å ha blad på trærne til 17. mai, og det har vi jammen ikke hvert år!
Det er nesten litt sensuelt, det som forgår ute nå. Kveldene er lange og nesten dagslyse; om en ukes tid har vi sol 24/7, men likevel foregår det et fasinerende spill av lys og mørke utenfor soveromsvinduene, kontrasten av lyd og bevegelse mot fred og ro; fuglekvitteret og hviskingen i skogen.
Jeg gleder meg til alle de visuelle, duftende og taktile kvalitetene det å drive med haging byr på. Det å hage, plante, er nesten litt som å drive med magi, det innebærer forventning og overraskelser... og en total, men hengiven, overgivelse til naturen.
Janna
