Seinsommer i hagen

Oppsummert har årets sommer vært av den regnfulle og kalde sorten over store deler av landet, også hos oss, og alt av blomstring har vært seinere ute enn normalt. Nå har vi ikke så mange blomster å skryte av; vi har hittil konsentrert oss om å skape grunnstrukturene i hagen, blant annet stier og rom. 

Tomta vår er relativt stor og flat (utfordrende med andre ord å skape en spennende hage), og vi har ennå ikke opparbeidt mer enn ca. halvdelen av den. Det gjenstår ennå veldig mye grunnarbeid. 

Men vi nyter det vi har fått gjort, og gleder oss over at det gode været vi har hatt i august har vært godt for hagens vekster. 

Nedenfor får du en titt inn i seinsommerhagen vår.

Rhododendronen som vi plantet i fjor, sto med mange knopper i vår, men de tørket dessverre inn. Bare én klarte seg, og så seint som i begynnelsen av august, kom denne lille, litt deformerte blomsten ut. Men likevel er jeg litt kry; rhododendronen er ikke plantet på en spesielt optimal plass for den. Vi skal flytte den til neste år ( om den overlever kommende vinter), til utkanten av lundområdet, surjordsområdet vårt, der blant annet barnåler fra furuene vil bidra til den sure jorda den liker. 

På bildet nedenfor ser vi bort på det området som skal huse kjøkkenhagen vår. Til venstre i bildet skal drivhuset stå. Under singelen her har vi lagt fiberduk. Oppå singelen skal det plasseres pallekarmer. Rundt dette feltet skal vi lage en jordvoll med steinmur og plante robuste trær og busker for le. For selv om akkurat dette området av hagen har direkte sollys størstedelen av døgnet, kan nordvesten ta kraftig her. 

Nå har vi ikke de store ambisjonene for kjøkkenhagen, og vi kommer til å begynne aldeles i det små, se hva vi får til og hva vi ikke lykkes så godt med, og så kan vi jo alltid utvide siden. I alle fall skal vi prøve å skape noen litt lune lommer hvor også noe mindre hardføre planter kanskje kan trives og vokse. 

Jeg liker krukkeoppstillinger, synes de bidrar til den uformelle, frodige stilen vi liker, men som det nok tar tid før vi eventuelt kan klare å skape i hagen ellers. Vi ønsker oss en avslappet hagestil som spiller på lag med naturen, samtidig som den skal være gjennomtenkt og helhetlig gjennomført.

Et annet viktig poeng i vår hagefilosofi oss er å drive giftfritt. Vi sprøyter aldri bort ugress, alt tas manuelt. Men vi har som mål å slippe å luke - selv om jeg faktisk liker å luke, det ligger mange muligheter for kontemplasjon i det arbeidet. Så vi tar sikte på å fylle opp plassen i bedene med villige planter, slik at det blir minst mulig naken jord. For naken jord finner frøugresset lett. 

Skabiosa, en av humlefavorittene i hagen.

Stjerneskjerm, en annen humlefavoritt.

Skjærsmin, gul Buskmøre og Japanspirea i det jeg synes er en vakker forening.

Jeg er glad i busker og planter med  rosa blomster. Vi har som nevnt ovenfor, ikke så mange blomster ennå, men vi har en del blomstrende busker, blant annet Japanspirea (Spirea japonica). Det finnes mange sorter av Japanspirea, og likhet med Buskmure blir også Japanspirea penest om den klippes helt ned når den har blitt noen år. Vi har plantet forskjellige typer rosa og hvite spireaer flere steder i hagen, synes det er fint at de samme fargene og vekstene går igjen. Vi har forøvrig mange forskjellige spireasorter, og selv om de kanskje er litt kjedelige, vokser de villige i vårt klima, og det er jo en stor fordel her hvor vekstsesongen er så kort.

Lyset på solrike augustkvelder er fantastisk, og jeg liker å fotografere planter i motlys.

Storkenebb, jeg tror at det er Geranium Himalayense Baby Blue. 

Denne lille planten er jeg blitt svært glad i. Er ikke sikker, men det kan være en murtorskemunn. Blomsten ligner i alle fall. Den er superhardfør, tørketålende, sprer seg villig vekk, og dekker store områder i løpet av kort tid.

Bladene får en nydelig høstfarge. Super bunndekker som hindrer ugress i å spre seg. Jeg har stukket den ned i jorda overalt der jeg trenger bunndekke.

Denne litt unnselige blomsten er en Evigbergknapp, sedum Herbsfreude, men ofte kalles den bare for Hagesmørbukk. Synes den er nydelig når man kommer tett på. Blomsten skal visstnok ha en sårhelende effekt, særlig på brannsår.

Rosene blomstrer ennå, og jeg håper frostnettene holder seg unna, slik at vi kan glede oss over dem ei stund fremover òg.

 Jeg samler på stein... og jeg synes at fargen på plattingen begynner å bli virkelig fin. Treverket er ikke behandlet (bortsett fra at det er impregnert på fabrikken), vi ønsker at det skal få en naturlig patina som går godt sammen med singelen i hagestiene.

Frøstjerneakeleie. Fagerfredløs i bakgrunnen. 

Fagerfredløs lyser opp i hagen, og passer godt sammen med de rosa og lilla tonene.























Hostaen/bladliljen blomstrer. Mange synes ikke noe særlig om blomsten på denne planten, og kniper den når den kommer. Jeg liker den og synes den bør få lov å stå.

Jeg er liker veldig godt kombinasjonen Hosta og Marikåpe.

Åshildbedet  (bildet nedenfor) vokser seg til og blir bare finere og finere. 



Denne nydelige, lille saken har jeg plantet under et par av syrinene, den er tuedannende og skal visstnok spre seg godt. Jeg har fått den av en venninne, men jeg har glemt hva den heter. Så om noen vet navnet og kan fortelle meg det, blir jeg glad.

Vel, vel, ferien er ubønnhørlig slutt, har jaggu vært på jobb igjen et par uker allerede. August har så langt bydd på sommerens fineste dager, men arbeidet i hagen har blitt satt på vent. Min datter og barnebarn har vært her i seks uker, men reiste hjem til Chicago i går. Tiden med dem er dyrebar, og har hatt høyeste prioritet. 

Men nå er hverdagen tilbake. Alle ting har en ende, også denne sommeren. Høsten er snart på tur. Men enda er det sommerlige temperaturer ute, og vi har vi håp om å få gjort litt ute i hagen før vinteren kommer.

Ha en fin helg, den siste i august.

Vennlig hilsen 
Janna

Shit happens...

I år er det fjerde sommeren vi holder på i hagen, og vi har til tider en følelse av at for hvert skritt sommersesongen bringer oss fremover, setter vinteren oss et halvt skritt tilbake. Klimaet her er tøft, med en hardførhetssone på i utgangspunktet 7-8. Vekstsesongen er kort, så det tar tid å få det frodige, tettvokste miljøet jeg drømmer om. Vinteren er lang og hard, gradestokken kan krype ned på godt under 20 minus i ukesvis av gangen. Denne vinteren var spesielt tøff. Snøen kom tidlig - i mengder, og ble liggende ekstremt lenge; enkelte av bedene var dekket av is til i slutten av mai. Musene herjet og over 30 av prydbuskene våre fikk seg noen alvorlige knekk, flere av dem ser vi nok aldri igjen, men en del har kommet seg godt, selv om vi måtte klippe dem helt ned til roten. Syrinene hadde plutselig bare halv størrelse, men i løpet av sommeren har de heldigvis skutt nye skudd og blir nok tettere enn noen gang med tiden. 

Den nyanlagte plenen ble akkurat slik vi ønsket: I løpet av bare noen uker etter at vi sådde, fremsto den frisk, irrgrønn, myk, frodig; perfekt! 

Men, for et par-tre uker siden kom en bøling med kyr fra nabogården gallopperende gjennom en liten åpning i strømgjerdet - som vi selv beklageligvis hadde glemt å lukke! Så ødeleggelsene de forårsaket er helt og holdent vår egen - men akk, så beklagelige - feil! 

Kyrnes tramping frem og tilbake på vår nyanlagte plen, da vi febrilsk prøvde å stoppe dem, førte til at plenen, som var gjennomvåt og bløt etter noen dager med kraftig regn, ble full av digre hull. Så vi var maksimalt uheldige der, gitt. 

Jeg vet ikke hvordan vi skal få bøtet på dette, og ser for meg at vi antakelig må gjøre mye av det samme, harde arbeidet på nytt til neste år. Sukk!
Men, men, det nytter ikke å gråte over ødelagt gressplen - selv om jeg må innrømme at jeg i fortvilelse felte noen tårer da jeg tok et overblikk over ødeleggelsene. Dette er ingenting i den store sammenhengen, og jeg har innsett at skal vi drive på med haging, spesielt her nord, må vi være forberedt på setbacks. Shit happens, og vi må bare gå videre - eller tilbake - og starte på nytt. Mye god trening i å anlegge plen!
Bildene i dette innlegget er tatt før bølingen avla oss en visitt...

Jeg synes fremdeles kyr er alrighte dyr. Veldig søte, faktisk. De kommer støtt og stadig og hilser på, er veldig nysgjerrige når vi holder på ute, men de har holdt seg utenfor strømgjerdet. Vi bor i umiddelbar nærhet til en gård, og har full forståelse for at vi bor midt i matfatet til kyrne. Bonden er en veldig alright fyr, han med, og har ingen skyld i det som skjedde. Men vi har fått oss en lærepenge, og må nok får satt opp et mer solid og permanent gjerde - etter hvert!

Nyt resten av seinsommeren, dere òg.

Vennlig hilsen
Janna