Aldri så galt...

Det har regnet og blåst kraftig her nord denne pinsehelgen, og temperaturen har nærmet seg frysepunktet de to siste nettene. Hagearbeid har syntes heller håpløst, og bortsett fra noen små, håpefulle, bristende knopper på de få buskene og plantene som har overlevd vinterens museangrep, er det er ikke mye som tilsier at vi befinner oss i sommerhalvåret for tiden.

Vi har en del syriner i hagen, og nå håper jeg at vi ut i
juni kan nyte et vell av duftende blomster.

Rhododendronen ser litt pjusk ut i bladene, men har tross alt overlevd sin første vinter her i hagen hos oss, og har til og med mange, store blomsterknopper.

Men i går tok vi på oss støvler og regnklær og gikk ut for å mate hagen. Kalke og gjødsle, med andre ord. Regnvær er ypperlig å gjødsle i, spesielt når det regner mye - bare litt holder ikke. Da må man sette på sprederen i tillegg for å unngå sviing. Det slapp vi, det har regnet mer eller mindre i ett i tre dager.

Likevel, selv om det passet greit med regn akkurat nå, så kan det være ganske kjedelig med regnvær, spesielt når det klør i fingrene etter å plante, plante, plante... Men jeg koser meg likevel, for jeg bruker innendørstiden til å planlegge neste trekk i hagen: Nemlig kjøkkenhagen - eller; det som etter hvert skal bli en kjøkkenhage. I år kommer den nok stort sett til å bestå av jordbærplanter. Men jeg driver og tegner og prøver å forestille meg hvordan jeg vil ha det. Handymannen er satt på jobben med å lage arbeidstegninger til kompostbinge og avfallsstasjon med plass til både rest- mat- og papiravfall og diverse annet. Det gjelder å utnytte tiden.

Men nå håper vi på en uke med sol og sommertemperaturer.

Musefest

Snøen er så å si borte her i Hagen i skogen, hvilket jo er herlig. Nå kan vi òg starte hagesesongen! Men, i takt med snøen som har forsvunnet, har det dukket opp hauger med gress, avgnagde kvister, muselort og museganger over alt i hagen. 

 Og i går kveld, da vi tok oss en runde for å se hvordan det står til med med vekstene våre, oppdaget vi til vår gru at ca. 25-30 av brydbuskene er ødelagte av mus! 
 Musebol som dette har vi observert mange av! Dette er restene av det som i fjor var et kirsebærtre.

Mange prydbusker er rundbarket til langt opp på stammen, de få løkvekstene jeg hadde er det bare skallet igjen av, og et par roser, klematis og mange, mange stauder er helt oppspiste; ikke en gang røttene er igjen!

Musene har virkelig hatt det festlig i vinter her i hagen.

Er det noen som vet råd for dette? Hva kan vi gjøre for å forhindre at hagen vår også neste vinter blir spist opp av mus? 

Er hagen din alt du hadde håpet på?

Hva er status for hagen din? Er den inviterende? Ønsker du å tilbringe så mye tid du har anledning til i den? Eller ser den ut som et takras, og føles hagearbeidet bare som noe uvelkomment ork? I så fall er det på tide å ta kontroll og gjøre noen endringer. Hagen din skal fungere for deg - ikke omvendt!

Det er alltid arbeid som skal gjøres i enhver hage. Men hvis hagen din virkelig leverer, kan slike ta-vare-på-oppgaver være hyggelige, noe du ser fram til å gjøre, slik at hvert øyeblikk tilbrakt i hagen din blir en ekte glede.

Og det handler ikke bare om voksende planter ... faktisk; når du tenker på en hage, tenker du automatisk på planter? De fleste av oss gjør kanskje det, men en hage er mer enn bare en samling av planter. En funksjonell hage er en integrert og meget brukende del av ditt hjem, et rom - ute. Kort sagt er hagen en verdifull ressurs - bokstavelig talt, fordi den kan øke verdien av ditt hjem! 

Så: Bestem deg for hva du vil at hagen skal være for deg. Tenk gjennom hva slags hage du vil ha. Lag gjerne skisser. Har du barn eller barnebarn og ønsker deg en en hage for lek og spill, eller står fred og ro høyere på ønskelista? Er grønnsaksdyrking viktig? Vil du hage som krever myke arbeid, eller en som klarer seg med et minimum av stell?

Uansett hva du ønsker deg er, la dette bli det året du virkelig begynner å nyte hagen din! Haging skal ikke være stress. Det skal være avkobling og glede. Og man trenger ikke at alt skal være fullkomment. Hage er et evighetsprosjekt, haging er livsstil, og målet er prosessen underveis. 

Jeg ønsker deg en lykkelig hagevår!

Endelig vår

Vinterens snø holder på å smelte til vår i en faderlig fart her i Hagen i skogen. Et par dager med 16-17 røde grader har virkelig gjort underverker. Det er den tiden på året igjen. Vinteren er over, og det er snart sommer. O' fryd! 

Rart med det, uansett hvor mange år som går; hver ny vår bringer med seg håp og optimisme for hagen. Akkurat nå driver jeg og lager lister over gjøremål utendørs i år, slik at vi kan krysse ut de viktigste tingene vi trenger å gjøre for å preppe hagen for vekstsesongen fremover.

Listene inneholder også en oversikt over de trærne, buskene og blomstene jeg ønsker å plante i år.

Men det er ennå en stund til vi kan begynne å plante noe ute. Nettene har fortsatt en tendens til å være kalde og frostnetter er noe vi ennå kan forvente å oppleve; vårværet er uforutsigbart her nord. Gartneriene pleier å åpne rundt 1. juni, så vi må nok bare vente til da før vi setter igang noe plantearbeid. 

Enn så lenge må vi bare nøye oss med å se at snøen endelig har kapitulert og trekker seg pent tilbake. 

Lykkelige hageeiere

Gardening is about enjoying the smell of things growing in the soil, getting dirty without feeling guilty, and generally taking the time to soak up a little peace and serenity.
Lindley Karstens

Vi her i Hagen i skogen drømmer om en levende hage som kan by på dufter, smaker, farger, lyd, skjønnhet, samvær, hvile, ro. Men vi vet at det å være hageeiere også betyr tidvis kaotiske tilstander, masse arbeid, dårlig samvittighet, frustrasjon... Men det ligger jo i sakens natur, og det er prosessen som er målet: Jeg elsker å skape, utvikle... og en hage vil være i konstant utvikling, det er ikke et arbeid vi kan gjøre oss ferdige med - heldigvis...

... for haging gjør meg rett og slett lykkelig. Det er ubeskrivelig herlig å knele i jorda om våren, rake bort høstens visne planter og løv, avdekke spirende, nytt liv, grave hull for nye planter... mens den myke vårsola varmer ryggen min. Det gir meg en intens glede. Det er rekreasjon. 




Jeg er fortsatt ikke en veldig god hager. Jeg drepte et av de fineste trærne i hagen vår, en dodonga (rogn), i fjor. Jeg har måttet si unnskyld til drøssevis av planter som jeg har plantet på feil sted. Men jeg lærer underveis.

Haging er den eneste aktiviteten jeg kan gjøre når jeg er bekymret eller trist. Det å ta vare på en hage er en meditativ, ydmyk opplevelse; du kan ikke tvinge noe til å vokse eller trives, det er bare å vente. Og likevel; hver gang jeg putter noe i jorda, føles det som om jeg erklærer en tro på fremtiden - eller i det minste de neste månedene. 

Om sommeren, uansett vær, hager jeg. Jeg hager tidvis til hele kroppen min gjør vondt, og selv om jeg vet at jeg burde slutte, klarer jeg ikke. For få ting gjør meg gladere enn å knele ved et blomsterbed, snuse inn duften av våt jord, plante nye vekster, luke et bed for hånd... rusle rundt på hagestiene, plukke litt her, klippe litt der... og vite at ting rundt meg vokser.

Vår grunnleggende filosofi for å forbli lykkelige hageeiere handler om å jobbe med naturen og ikke mot den, satse på det som vil vokse hos oss og glemme det andre, og kanskje viktigst av alt: innse at det ikke er farlig å gjøre noen feil. 

Idyll i hagen, rom til inspirasjon

Behovet for å skape det komfortabelt og trivelig hjemme er stort hos oss nordmenn. Lysten til å pynte og stashe ser vi uttrykk for overalt; og ofte omgir vi oss med koselige ting uten noen bestemt nytteverdi. Det samme gjelder gjerne for den delen av hjemmet vi kaller uterommet. 

Foto: Janna, Hagen i skogen

Dette behovet for å skape idyll har kanskje sammenheng med at nordmenn generelt er hjemmekjære og bruker mye tid på hjemlige sysler. Klimaet må sannsynligvis også tilskrives en del av dette.



Sommeren er kort, vinteren er lang og mørk, og det å skape hyggelige arenaer hvor vi kan gjøre det beste ut av hver sesong er viktig for oss. 

Foto: Janna, Hagen i skogen, 2013

Hva forbinder du med en idylliske hage? Hva kjennetegner den perfekte hagestemning framfor den vedtatte normen av kortklipt, nordisk minimalisme og korrekthet? 

Mine stikkord for den stemningen jeg ønsker å skape både ute og inne er mangfold og dybde. Jeg er ikke så opptatt av at ting skal tilhøre samme stil eller epoke. Jeg blander likt og ulikt etter lyst og etter min smak, ut ifra kriterier som jeg liker: mangfold, harmoni, men også spenning og interesse. Svært gjerne ting med en historie, som har kommet til over tid - og som viser en utstrekning av tid. 

Her kunne jeg virkelig kost meg. Vakker, rustikk stemning. Jeg har tidligere nevnt at når man anlegger en hage, er det viktig å ha en grunnleggende plan. Men, ikke planlegg alt, det blir for totalitært, for stylet. 
 Bilde lånt fra Internett.

Nedenfor viser jeg en del inspirasjonsbilder av det jeg synes er vakre sitteplasser i forskjellige hager. Alle byr på rom for rekreasjon, kontemplasjon, alene eller i samvær med andre. Det går an å drømme... det er vel kanskje det hage i bunn og grunn dreier seg om; drømmer og lengsler... i alle fall her i Nord-Norge, hvor det kan være en kjempestor utfordring å "hage". Her hos oss i Reisadalen for eksempel, ligger snøen gjerne til langt ut i mai, sommeren varer - hvis vi er heldige - i tre måneder og temperaturen vinterstid kan i ukesvis ligge ned mot 30 minus. Det kaldeste jeg har opplevd her var 39 isblå grader! 

Men som sagt, det at klimaet byr på utfordringer er - nettopp - bare en utfordring, og mitt motto er at ingenting er umulig. Det gir meg en enorm tilfredsstillelse å få ting til å gro, vokse og trives her - mye større, tror jeg, enn den jeg ville opplevd hvis jeg hadde bodd- og hatt en hage sørpå. Der gror det jo blader på skaftet til spaden når du stikker den i jorda!

Alle bildene nedenfor har jeg lånt på Internett. Håper du finner inspirasjon.

Hagerom for rekreasjon og samvær

Struktur i hagen

Hagen vår er fremdeles en anleggsplass, men den begynner så smått å ta form. Det er mye å tenke på når man skal anlegge hage, og det er greit å ha en god plan, det vil spare deg for mye arbeid senere. 

Et av de viktigste designelementene i hagen er struktur. Og en enkel og lett måte å skape dette på, er ved å lage stier og gangveier (ok, det er litt arbeid). De gir øyet noe å hvile på, og leder deg mer inspirert rundt i hagen. Hagen vår ville ikke vært den samme uten de hagestiene vi har anlagt. Vi skal ha flere, men må ta det gradvis; hagesesongen her oppe i nord er kort og intensiv, og vi må i år blant annet få fylt i de gangveiene vi allerede har gravd ut, samt gjort innkjørselen ferdig. Se her for å se våre hageganger og stier. 

Bilde lånt på nett.

Mange hageeiere har plenen som det viktigste elementet i hagen, men vi ønsker oss minst mulig plen, for det er den som sannsynligvis vil kreve mest vedlikehold. Den må klippes gjennom hele sesongen, mens godt planlagte bed klarer seg med en vår- og høstdugnad samt litt rufsing innimellom. Stein og tre er så godt som vedlikeholdsfritt.

Bilde lånt på nett.

Med litt forhåndsplanlegging og enkle handymanferdigheter kan man lage fine stier og gangveier til en rimelig pris. Stiene kan være rette eller svinge seg i myke buer, brede eller smale, men husk at gangstien bør ha en bredde på minst 60 cm. Hvis to personer skal kunne passere hverandre på stien, bør den være på 120 cm.

Det kan også være lurt å tenke på at det å ha en gjentakende form i hagen som oftest vil gi et ryddigere og mer tiltalende inntrykk enn en tilfeldig bruk av både det ene og det andre. Rette linjer/firkanter, buede former/ovaler/sirkler... det er ikke så nøye, så lenge formen er gjennomgående.  

Bestem deg for form og hvilke materialer du vil bruke ut ifra hva som passer best i din hage. Når du vet hva du vil ha, utstyrer du deg med snorer og trepinner slik at du kan merke opp gangveiene. 

Det neste trinnet er å grave en linje langs kanten av stien inntil snorene. Jorden/gresset mellom snorene fjernes i en dybde på ca. 10 cm. Steiner og røtter fjernes, og eventuelle hulrom og dumper fylles med grus, sand eller jord. Hvis jorden nå er veldig løs, kan den komprimeres med en jordrulle.

Hvis du vil legge kantsteiner på begge sider av gangstiene, kan det være lurt å grave ut en grøft. Grøftene skal være litt større enn kantsteinene som skal legges der senere. Hvis du fyller grøften med sand, blir det lett å korrigere plasseringen av kantsteinene. Pass på at det blir minst mulig plass mellom steinene. Når kantsteinene er lagt på plass, slår du dem ned slik at de ligger stødig, og fyller mellomrommene med sand. Nå kan gangstien gjøres ferdig ved å fordele det ønskede materialet, for eksempel grus, mellom kantsteinene. 

Bilde lånt på nett.

Her er det ikke gravd grøfter, kantsteinene er istedet lagt direkte på plenen, med en fiberduk under. Mellomrommet mellom kansteinene fylles så med grus. Vi her i Hagen i skogen foretrekker å gjøre det litt annerledes: Vi graver ut hele gangveien i en 10-15 cm, dybde, og legger kansteinene plant med plenen. Når kantsteinen legges slik, skapes det et klart skille mellom gress og bed.  På denne måten kan vi kjøre gressklipperen over, og vi slipper å bruke kantklipper, samtidig som gresset hindres i å vokse inn i bedene.

Vi har valgt grusganger i hagen vår. Det skaper det rette rustikke, men samtidig klassiske og tradisjonelle uttrykket vi liker. Stier som er laget av grus trenger ikke mye fundamentering. De ser naturlige ut, og kan enkelt forandres hvis vi får andre ideer eller behov senere.

Nedenfor finner du et knippe inspirasjonsbilder til gangveier og stier i hagen. Alle bildene er lånt på nett. Hadde jeg vært så lur å søke på nettet før vi satte i gang med våre gangveier og stier, hadde vi kanskje gjort ting annerledes...

Grusganger

Naturheller

Trekubber

En av mine personlige favoritter: trekubber med forskjellige diametre, kuttet til passende tykkelse, brukt som fliser, og lagt på en måte som skaper en solid bakkedekning. Dette en miljøvennlig og billig måte å oppnå en rustikk og unik hagegang.

Beleggningsstein

Kreative DIY-hageganger