A gardener's work is never done...

Hagingen fortsetter. Det tyngste arbeidet, anlegging av plen på sørsiden nærmer seg slutten, og nå er det (nesten) kun såing av gressfrø som gjenstår. Det blir vi nok ferdige med i løpet av søndagen (håper jeg!). Juhuuuuu og puuuuh!

Må innrømme at det har vært mye arbeid, for i tillegg til grunnarbeidet med plenen, har det vært en del kantsteinlegging, og spesielt langs innkjørselen var dette forferdelig tungt. Å grave grøft i en vei som det gjennom mange år har vært kjørt på, krever muskelkraft. Heldigvis har min kjære det! Jeg tør dessuten ikke anslå hvor mange tonn stein vi har plukket og kjørt bort, men mange er det! 

Men sjekk her da: Ingen grønne tuster, ugress eller andre uhumskheter, kun planert, fin jord, klar til å bli bestrødd med gressfrø. Og kantstein langs høyre side av innkjørselen. Borte er den lange, fæle grøfta! Dette har vi ventet på lenge! 

Innkjørselen skal forøvrig få singel på veien, men først må vi legge kantstein langs den venstre siden òg. Den siden skal også etter hvert få plen og beplantes. Hele gjerdet skal males svart, samme farge som huset (egentlig er fargen seterbrun, men ser nesten svart ut) og sist men ikke minst: Ny port skal på plass. Men det er et annet kapittel!

Noen av steinene har jeg brukt til å lage en sammenhengende omramming/kant rundt noen busker og trær (liker ikke å klippe rundt trær) og etter hvert skal dette forhåpentligvis bli et stort, frodig bed med diverse vekster i.

Jeg hadde dessuten bestemt meg for å legge en kant rundt det flotte tuntreet vårt, en rank, høy bjørk, som jeg synes er så fin. Jeg var lei av alt gresset som vokste seg opp mot treet og så for meg et helgolands arbeid med kantklipper i fremtiden. Så jeg har satt meg fore å lage et blomsterbed rundt treet. Nå har eksperter forskjellige meninger om dette, altså om blomsterbed under trær. Bjørk er et næringskrevende tre. Så det spørs hvordan dette ender. Jeg er ingen ekspert, men jeg liker utfordringer, og må bare finne ut hvordan dette best kan gjøres - learning by doing er den beste måten å lære på! Kanskje er det et feilgrep, men sånn er det med haging; man må bare prøve seg frem, og det er gjerne av feilgrepene man lærer. Tiden får vise. Jeg skal holde dere oppdatert, og jeg tar gjerne imot tips hvis noen har lyktes med dette.  

Nøye må man være. Vaterpasset et et godt redskap - også for en gardener.

Jepp, den er i vater. Mye nivellering her, altså! Kneleputa mi fra Garden Living er gull verdt for knærne mine.

Omramminga rundt tunbjørka. Jeg skal ha flere høyder med stein. Orka bare ikke mer i dag, det var et svare strev å hakke seg gjennom mengder med røtter, stein og diverse gjenstridig ugress for å få lagt steinen plant. Men, dette er fin måte å bruke den håndhugde, belgiske mursteinen vi fikk til overs da vi lagde peisen vår, synes jeg. Og nei, vi har ikke asfaltert området; dette er jord, og i morgen skal det såes gressfrø. Resten av sommeren skal jeg muligens bare sitte og se gresset gro...