(Mangel på) vår i nord

Jeg sitter her og nyter min morgenstund alene, og jeg kjenner på hvor godt det er å bare sitte slik, mens jeg sakte drikker dagens første kopp med kaffe, kjenne på roen og ennu ha en hel dag til rådighet, til å fylle med noe som gir meg glede.



Noe som alltid gir meg glede, er å bedrive haging. Mange som kommer innom hagen vår om sommeren, sier gjerne noe om at de synes hagen er så fin, før de utbryter: "Men for et arbeid!" Og jeg får en følelse av at de tenker at dette hadde de aldri orket. Men for oss, for min mann og meg, er hagingen ikke noe som vi ser på som et ork. Det er et arbeid som gir oss avkobling, kontemplasjon, en hobby som gir oss ubeskrivelig mye, og noe vi alltid ser fram til å starte på om våren. Men mens jeg sitter her og titter ut gjennom vinduene, ut på den ennå veldigsnødekte hagen vår, og vet at kalenderen skriver 24. mai allerede, kjenner jeg meg en smule mismodig.



Men bare litt. For selv om det ennu er en stund til vi kan glede oss over å arbeide i hagen, er det alltids noe annet å glede seg over, og glede nr. én når jeg ser ut i hagen er: Det ser ut som musene ikke har spist opp hagen vår i år. Det finnes nesten ikke nedgnagde greiner, busker og trær. Hurra! Vi kan (når snøen forsvinnj...) starte hagingen med et mye bedre utgangspunkt enn de tre foregåede årene, der musenes herjinger la alt nesten mer eller mindre øde.

Glede nr. to i dag: I kveld står det gartneribesøk på programmet hos oss. Hagan Gartneri på Storslett åpner dørene for hagelagsmedlemmene, noe som alltid er en etterlengtet og gledelig happening. 

For oss her i Hagen i skogen blir det vel mest for å suge inn stemningen, duftene, nyte synet av alle de vakre blomstene inne i gartnerihallene. For her i Reisadalen kan vi ennu bare drømme om å plante noe som helst; om et par uker, kanskje (og nå anslår jeg optimistisk...), hvis all snøen er borte til da. Ingen vits i å kjøpe masse planter som vi ikke har mulighet til å få ned i jorda på en stund. Lenger nede i bygda er forholdene bedre, der er det meste av snøen borte i hagene, har jeg (bare ørlite grann misunnelig) observert.



I forhold til i fjor er vi i alle fall seks uker etter skjema her i hagen. Sommeren blir kort i år. Slik så det ut i hagen hos oss 24. mai i fjor (trykk på linken for å få opp bilder).

Vel, vel. Været kan man ikke gjøre noe med. Vårt langstrakte land byr på meget forskjellige klima, og jeg gidder ikke en gang tenke på - eller være misunnelig på - de i sør (min svigerfamilie inkludert) som har hatt vår og sommer i flere måneder allerede. Tenk så slitsomt det er å sitte i sola; kjedelig, rett og slett, og svett og solbrent blir man også...

Ha en fin dag, gode hagevenner.

Janna