Vinter i emning

Bittersøte oktober. Denne bløte, til tider skitne, blad-sparkende, perfekte pausen mellom sommer og vinter.

Den tiende måneden i året. Den mest ekte høstmåneden. En måned midt imellom. Sommeren er garantert over. Det er snart vinter her nord, men ikke riktig ennå, selv om vi i dag våknet opp til minusgrader. En liten forsmak på hva vi har i vente. Gradestokken kommer nok ikke til å vise så mange grader over null i dag, og denne søndagens prosjekt blir å tømme potter og krukker for sommerblomster, vaske dem og stue dem vekk for vinteren.

Det er tydelig i hagen at vi har entret den årstiden der solen trekker tilbake sitt livgivende lys. Vindene oppstår, bladene faller, og naturen rundt oss synker inn i et forfall som til tider er forførende vakkert.

Har du lyst til å bli med på en virtuell tur i seinhøsthagen vår, så værsågod; bla deg nedover. Her finner du bilder tatt i dag tidlig. 

Bærene til edelrogna rakk nesten å bli modne.

Duehodene rakk også så vidt å starte blomstringen før frosten satte inn. Håper de er tidligere ute til neste år.

 

Tiden for hvit gløgg og varme pledd er kommet, og jeg gleder meg til månedene fremover. Snuggle-time!

Ha en fin oktober, du òg!
Vennlig hilsen 
Janna

Siste rest av sommer

September er vanligvis en kjøligere, mer gusten måned enn august. Men selv om vi merker at dagene er blitt kortere, har denne helga hittil vært eksepsjonelt varm og fin. Hadde det ikke vært for at sola er mye lavere på himmelen, og knapt når over furutoppene rundt oss, kunne det vært midt på sommer'n. 

Jeg nyter denne bonusen i fullt monn, og mens jeg ikke kan gjøre det jeg hadde planlagt for sesongen på grunn av helseplager (begynne å plante løker for neste års hagegleder, for eksempel), kan jeg gjøre det jeg har gjort best den siste tiden: Sitte med hodet mest mulig i ro,  - egentlig bevege meg minst mulig generelt - og gjøre det beste ut av den gjenværende varmen mens jeg kan! Det har i dag betydd å nyte terrasselivets gleder. Godt selskap har jeg i dag hatt av mannen, vi inntok horisontalen der ute allerede til frokost, og har bare flyttet oss i takt med solas gang rundt huset.

Og utsikten synes vi ikke vi har noe å klage på. Hagen fremstår som mer frodig enn vi kunne våge å drømme om i vår da vi tok musenes vinterherjinger i syne.

Trykk gjerne på bildene for å se dem i større format.

Selvsådde stemorsplanter klamrer seg fast til rosekurvens utside. Vet ikke hvor de kommer fra, her finnes ikke en eneste stemor ellers i hagen... Sjarmerende uttrykk, synes jeg. 

 Skabiosaen og stjerneskjermen blomstrer ennå.

 De vakre høstfargene er begynt å vise seg.

"From little seeds do forests grow"...

 Denne septemberhelga har bydd på en Indiansommer, så vi må fremdeles vanne. Godt at mannen trør til med slike ting òg!

 Her skal det bli grønnsakshage - til neste år.

Ha en fin helg videre, du òg.

Vennlig hilsen

Janna

Jannas kremete kantarellsuppe, oppskrift

Dagene og nettene er bitt merkbart kjøligere, selv om denne helgens vær ser ut til å bli eksepsjonelt fint, 20 grader +, og borger for fine stunder tilbrakt i hagen, på terrassen, på tur i skogen... 

Med kjøligere vær begynner sesongen for varmende, deilige supper her i Huset i skogen. Vi har allerede hatt et par runder med kantarellsuppe, da jeg var så heldig å få en kurv med ferske, gyldne, deilige kantareller av en god kollega.  

Sopp inneholder mye vitaminer, mineraler og antioksidanter som er gunstige for kroppen.

I løpet av helga håper jeg å komme meg ut på sopptur selv, og det jeg er på jakt etter er kantareller, den eneste soppen jeg kan. Den er lett å kjenne igjen på den solgule fargen, og ribbene eller sivene på undersiden av hatten som strekker seg nedover stilken.

Hvis vi finner kantareller, skal jeg lage mer soppsuppe, en favoritt her i huset på denne tiden av året. 

Her finner du oppskrifta på Jannas kremete kantarellsuppe.

Steinarbeid og suppe

I dag småregnet det hele tiden mens vi var ute i hagen og jobbet. Vi holder på å legge steinkanter rundt noen bed, og håper å få dem ferdige nå i høst, slik at vi til våren bare kan begynne å plante. Det ble litt hustrig etter hvert, og da var det godt å kunne gå inn og lage en deilig, varmende suppe.

Når høsten kommer gleder jeg meg alltid til å lage supper. Årstiden byr på ferske råvarer av alle slag, og å lage suppe selv fra bunnen av er enklere enn mange tror og byr på så uendelig mange muligheter for å variere slik at man får suppen akkurat sånn som man liker aller best.

I dag ble det kantarellsuppe med bacon til en sein lunsj. Superenkel å lage og fantastisk god.

 

Oppskriften legger jeg gjerne ut om noen er interessert.

Ha en fin helg videre.

Om eufori og skogens gull

I dag tidlig fikk jeg en overraskelse det er til å bli oppløftet av. En kollega kom inn på kontoret mitt med en stor kurv full av sopp og spurte om jeg ville ha... Ville ha? Jeg ville mer enn gjerne overta denne kurven med saftige, gyllengule, ferske kantareller! Tenk at noen bare gjør sånt! Helt fantastisk!

Jeg elsker våren når den kommer. Men jeg liker også veldig godt høsten når den kommer. Hva jeg liker best? Det er vanskelig å si. Begge gir meg et adrenalinrush. Våren med sin gjenfødelse av naturen, frø som vokser og blir til levende planter... Men høsten - det er noe knasende sprøtt, frisk og spennende med høsten og den mørke årstiden vi går inn i.

Og ikke minst: Utsiktene til å sanke bær og sopp. Men hittil har det vært lite av den slags å finne i skogen. Det har vært en kald sommer, og august var ekstremt tørr. Men med de siste dagers regn - og sjansen for mer de kommende dagene - er håpet om en god soppsesong utover i september likevel til stede.

Av litt av soppen jeg fikk i dag, laget jeg en enkel, men deilig middag: Omelett med smørstekte kantareller, fløte, løk, hvitløk og sprøstekt bacon.

Sjekk ut denne linken for supergode oppskrifter med sopp:
http://www.dagbladet.no/2009/08/21/magasinet/mat/brimi-mat/oppskrift/oppskrifter/7748949/

I morgen blir det skogsopp-suppe til middag... uhmmm... jeg gleder meg allerede.

Ha en fin helg, dere òg!

Hagevandring

I et tidligere blogginnlegg nevnte jeg Hagelaget spurte om å få komme innom. Vi sa ja, selv om her ikke er så mye å se på, og for snart en måned siden - kor blir tida av - ble det en liten hagevandring her i Hagen i skogen. 

På formiddagen regnet det, men utover ettermiddagen lyste det opp, og sola skinte da hagevandrerne kom. 

Det ble en trivelig, liten hagefest, for det er vel egentlig det det er når hageinteresserte møtes og kan prate om sin felles interesse: haging.

James, mitt fem år gamle barnebarn og assistentgardener, var hjertelig tilstede da jeg viste vandrerne rundt i hagen. 





















Mannen i hagen fyrte opp i bålpanna på bålplassen, slik at eventuelle frosne vandrere kunne varme seg.

Nå har jo du kanskje sett hvordan det ser ut på vårt lille beplantede område i andre innlegg. Halve tomta er fremdeles bare villniss, så det er ikke noe poeng i å vise detaljer fra hagen flere ganger akkurat nå. Men noen bilder fra kvelden kan du jo likevel få se hvis du har lyst...

Jeg fortalte om arbeidet på tomta vår, og om de videre planene for hagen...


... og til slutt fikk gjestene litt å spise og drikke.

Den siste augustdagen i år har bydd på varierende vær, både sol og regn. Høsten lister seg stilt på tå nærmere, men det er fare for at han kan ta noen syvmilsskritt i vår retning i løpet av uka, for høstens første storm er varslet. Det er også meldt om fare for nattefrost. Men ennå kan vi fortsatt nyte hagen og blant annet forberede neste vår og sommers blomsterflor.  

Ha en fin september.