Perfekte øyeblikk

A life is like a garden. Perfect moments can be had, but not preserved, except in memory.

Leonard Nimoy

Ikke mye tid til blogging for tiden, det er ferietid og familien er samlet her i Huset i skogen, både store og små, og barnebarna bidrar til stadighet til perfekte øyeblikk.

Også været har bidratt til god stemning. Vi har hatt sol og tørt vær i godt over én uke nå, og det trengte hagen - virkelig! Syrinene blomstrer endelig, likeså valmuene, og en enslig, men likefullt nydelig peonknopp er i ferd med å springe ut. Nyplenen er tett og flott, og... ja, på tross av et trasig utgangspunkt i vår og en elendig sommer værmessig: Det gror i hagen vår her nord, og lykkelige er vi for det.

Nedenfor følger et bilderas av Hagen i skogen slik den fremstår for øyeblikket. Det sies at det tar syv år å skape en hage. Vår er inne i sin fjerde sommer, og har ennå noen år på seg før vi kan kalle det en etablert hage. Store deler av hagen er dessuten fremdeles naturtomt/villniss. Veldig mye er nyplantet i år, i og med at mange planter og stauder ble oppspiste av mus i vinter, og hagen trenger tid på å etablere seg på nytt. Men likevel; selv om vi aldri vil få det så frodig og flott som sørpå, er det fantastisk kjekt å oppleve at man får planter til å trives og gro her nord i sone 7-8.

Så, hvis du har lyst: Velkommen inn på en liten, virtuell hagevandring hos oss.

¨

Ha en fin sommer videre, dere òg!

De små øyeblikk

I går regnet det ikke, slik det mer eller mindre har gjort konstant de siste dagene - og slik det gjør i dag òg. Det var ikke særlig sommerlig temperatur, bare 12 grader på det meste, men likevel; et oppløft. Sola kom også fram etter hvert - og da ble det skikkelig fint å være ute i:

Vi fikk snekra på den nye terrassen, malt lekestua, slått noen slag golf og luka ugress. Ikke noe stress, bare trivelige sysler.

Jeg gikk rundt og pusla med både det ene og det andre, og kosa meg virkelig. 

Vi spiste middag på bålplassen - grillet laks, og avslutta ikke dagen ute før rundt midnatt.

Fint å få påbegynt arbeidet med den nye terrassen mot vest, der ettermiddagssola og kveldssola står på. Så får vi bare håpe at været blir av en slik art at vi får brukt den!

Lekestua ble så fin med et strøk maling.

"Bua" skulle etter planen få et strøk maling i dag, men regnværet satte en stopper for det. Får ta det når det blir oppholdsvær. Her har jeg forøvrig laget meg et plantehjørne, av gamle møbler og andre kuriosa.

Ellers registrerer jeg at de fleste plantene i hagen sturer litt. Det er for kaldt og surt, og vi trenger sårt noen skikkelige varme soldager for at blant annet rosene og syrinene skal springe ut. 

Det lille som finnes av andre farger enn grønt, er sommerblomstene i potter og kar på terrassene, men til og med de er mindre frodige enn vanlig. 

Det var i det hele tatt en herlig dag. Fint å ha sønnen hjemme. Til vanlig er det bare meg og gubben som pusler rundt, kjekt å være flere. Og selv om vi jobba, var det arbeid med positivt fortegn - slik arbeid i hagen skal være. Vår hagefilosofi er at hagen skal nytes! Den dagen fokuset på alt som skal gjøres tar over, slik at jeg glemmer å nyte de små øyeblikkene, slutter jeg!

Neste uke kommer resten av familien fra Chicago; yngste og eldste datter med våre to barnebarn. Vi gleder oss ubeskrivelig, alle sammen.

Små spirer til glede

De fleste hageeiere drømmer om et fløyelsmykt, tett, irrgrønt gulv i hagen. Det gjør også vi, selv om vi egentlig vil ha minst mulig plen. Men området er stort, og anlegging av gangveier, stier og bed etc. tar tid, derfor velger vi å ha plen imens, slik at hagen ser penere og ryddigere ut. 

Så, for 14 dager, etter flere uker med grunnarbeid som innebar jordfresing, raking, hakking, manuell fjerning av ugress og tuer, retting av ujevnheter, tromling og tråkking av området for å flate det ut osv., fikk vi endelig strødd ut plenfrø. Se innlegget om dette arbeidet her.

Underlaget var matjord, toppet med et godt lag ugressfri, sandholdig jord sammensatt av omtrent like deler sand og kompost. 

Det er nesten som et under når liv av døde gror... 13 dager etter såing så det slik ut på det nyanlagte området!

Slik så det ut for to uker siden. Første vanning satt igang, og nå var det bare å vente. Og gjett om vi har ventet i spenning. For været har ikke vært optimalt i det hele tatt. Temperaturer under ti grader, surt, vått og kaldt.

Men altså, bare 13 dager etter såing kunne vi se et tydelig grønnskjær flere steder der det før kun var svart jord. Gjett om vi ble glade! Arbeidet vi hadde lagt ned bar... gress! 

Så da gjenstår det bare å se om sluttresultatet svarer til forventningene.

I fjor anla vi plen på et annet område i hagen. Der gjorde vi ikke like grundig arbeid, men jammen ble det ikke plen der òg. Den er godt gjødslet og passet på, og fremstår rimelig tett, irrgrønn og fløyelsmyk. Er nok noe ugress i den, men det tar vi sikte på å fjerne etter hvert; blant annet ved å klippe ofte og manuell luking... Vi satser på å få bukt med det uten bruk av kjemiske sprøytemidler - gift har vi ikke lyst til å bruke i hagen vår.

Sommer er et relativt begrep, i dag skinner solen, det er bare 11 grader i skyggen, men det er fint å være ute likevel. Ullundertøyet blir fremdeles flittig brukt, men vinterlongsen er byttet ut til fordel for sommerlongsen. Ingen grunn til å klage, men det hadde ikke vært feil med noen flere varmegrader, slik at det kunne blitt litt futt i blomstervoksten. For blomstene og plantene sturer, syrinene er fulle av knopper, men de vil ikke springe ut, de trenger nok mer sol og varme!
Men som sagt, ingen grunn til å klage. Hagelivet er herlig okke som!

A gardener's work is never done...

Hagingen fortsetter. Det tyngste arbeidet, anlegging av plen på sørsiden nærmer seg slutten, og nå er det (nesten) kun såing av gressfrø som gjenstår. Det blir vi nok ferdige med i løpet av søndagen (håper jeg!). Juhuuuuu og puuuuh!

Må innrømme at det har vært mye arbeid, for i tillegg til grunnarbeidet med plenen, har det vært en del kantsteinlegging, og spesielt langs innkjørselen var dette forferdelig tungt. Å grave grøft i en vei som det gjennom mange år har vært kjørt på, krever muskelkraft. Heldigvis har min kjære det! Jeg tør dessuten ikke anslå hvor mange tonn stein vi har plukket og kjørt bort, men mange er det! 

Men sjekk her da: Ingen grønne tuster, ugress eller andre uhumskheter, kun planert, fin jord, klar til å bli bestrødd med gressfrø. Og kantstein langs høyre side av innkjørselen. Borte er den lange, fæle grøfta! Dette har vi ventet på lenge! 

Innkjørselen skal forøvrig få singel på veien, men først må vi legge kantstein langs den venstre siden òg. Den siden skal også etter hvert få plen og beplantes. Hele gjerdet skal males svart, samme farge som huset (egentlig er fargen seterbrun, men ser nesten svart ut) og sist men ikke minst: Ny port skal på plass. Men det er et annet kapittel!

Noen av steinene har jeg brukt til å lage en sammenhengende omramming/kant rundt noen busker og trær (liker ikke å klippe rundt trær) og etter hvert skal dette forhåpentligvis bli et stort, frodig bed med diverse vekster i.

Jeg hadde dessuten bestemt meg for å legge en kant rundt det flotte tuntreet vårt, en rank, høy bjørk, som jeg synes er så fin. Jeg var lei av alt gresset som vokste seg opp mot treet og så for meg et helgolands arbeid med kantklipper i fremtiden. Så jeg har satt meg fore å lage et blomsterbed rundt treet. Nå har eksperter forskjellige meninger om dette, altså om blomsterbed under trær. Bjørk er et næringskrevende tre. Så det spørs hvordan dette ender. Jeg er ingen ekspert, men jeg liker utfordringer, og må bare finne ut hvordan dette best kan gjøres - learning by doing er den beste måten å lære på! Kanskje er det et feilgrep, men sånn er det med haging; man må bare prøve seg frem, og det er gjerne av feilgrepene man lærer. Tiden får vise. Jeg skal holde dere oppdatert, og jeg tar gjerne imot tips hvis noen har lyktes med dette.  

Nøye må man være. Vaterpasset et et godt redskap - også for en gardener.

Jepp, den er i vater. Mye nivellering her, altså! Kneleputa mi fra Garden Living er gull verdt for knærne mine.

Omramminga rundt tunbjørka. Jeg skal ha flere høyder med stein. Orka bare ikke mer i dag, det var et svare strev å hakke seg gjennom mengder med røtter, stein og diverse gjenstridig ugress for å få lagt steinen plant. Men, dette er fin måte å bruke den håndhugde, belgiske mursteinen vi fikk til overs da vi lagde peisen vår, synes jeg. Og nei, vi har ikke asfaltert området; dette er jord, og i morgen skal det såes gressfrø. Resten av sommeren skal jeg muligens bare sitte og se gresset gro...

Hagingens fordeler

Haging er for meg en meget givende hobby. Andre driver med hagearbeid fordi de ønsker å dyrke sine egne, økologiske frukter og grønnsaker. Men det kan også være noen helsemessige fordeler med å knele i jorda. Nyere studier tyder nemlig på at hagearbeid kan forbedre humøret, redusere stress, og til og med stimulere til et mer positivt og håpefullt syn på livet. 

Hagere generelt er optimister, de har noe å se frem til: neste sesong, neste blomstring, neste avling...

For meg er haging og en følelse av velvære svært nært knyttet sammen. Men foruten gleden av å være i vakre omgivelser, har hagearbeid også mange andre lykkeinduserende fordeler. 

Vitenskapelige undersøkelser viser blant annet at mennesker som hager er mer kreative, har lavere blodtrykk, og at eksponeringen for naturmiljøet stimulerer sansene og hjeper oss å slappe av.

Sist men ikke minst: Det å grave i jord utsetter oss for bakterier, som styrker immunforsvaret, noe vi i vårt høysterile samfunn trenger.
Hvis du er ny hager og ukjent med hagearbeidets fordeler, ta deg en surfetur på Internett, så vil du finne masse litteratur og artikler som lovpriser hagearbeidets fordeler  - også når det gjelder fysisk- og psykisk helse.

Plenarbeid

Å opparbeide en plen er, i alle fall for våres del, et langtidsprosjekt. Vi ønsker egentlig ikke å ha så mye plen, vi vil helst ha flere hageganger, stier og grus, men tomta er relativt stor, og mens vi jobber med saken(!) ser vi oss nødt til å anlegge plen; sand og jord er noe dritt, mens grønt er skjønt... Så vi fikk så smått - endelig - begynt med en del av hagen i fjor. Og i helgen har vi frest opp et nytt område. Vi har fjernet ugress, store steiner og røtter, og i løpet av uken er målet å få fylt på med ren, gjødslet, ny jord på toppen, samt planere. Så skal det såes. 

Slik var utgangspunktet i fjor - etter at vi i 2012 år gjorde den samme prosessen som vi driver med nå (snakk om dobbeltarbeid), alt var klart for såing av gressfrø, men vi fikk ikke tid (det året jeg var nyredonor). Fikk ikke gjort det i fjor heller... Og det grodde seg til igjen med ugress og gresstuer og... jaja, slik gikk nå årene.

Men, i år blir det plen! Stein har frest området, og jeg har i sakte tempo (mest krypende på grunn av krystallsyken, men det funker fint å befinne seg på lavt nivå, egentlig nødvendig i det her arbeidet) hakket løs tuer, raket sammen ugress, gresstuer, kvister, rusk og rask...

... før Stein har måket opp rusket og rasket og trillet det vekk. Ekteskapelig samarbeid på alle nivå.

Men det er et møysommelig arbeid. Ennå gjenstår det å fylle på kompostjord, og tromle, men vi håper det blir bra, og at vi om noen uker kan sitte og se gresset gro!

Det blir en del stein til overs.

Noen av steinene jeg tok vare på i fjor. De ligger nå til pynt under en syrinbusk.

10 kubikk kompostjord skal spres utover, manuelt... med trillebår og spade, ...

... men enn så lenge får redskapene hvile.