Shit happens...

I år er det fjerde sommeren vi holder på i hagen, og vi har til tider en følelse av at for hvert skritt sommersesongen bringer oss fremover, setter vinteren oss et halvt skritt tilbake. Klimaet her er tøft, med en hardførhetssone på i utgangspunktet 7-8. Vekstsesongen er kort, så det tar tid å få det frodige, tettvokste miljøet jeg drømmer om. Vinteren er lang og hard, gradestokken kan krype ned på godt under 20 minus i ukesvis av gangen. Denne vinteren var spesielt tøff. Snøen kom tidlig - i mengder, og ble liggende ekstremt lenge; enkelte av bedene var dekket av is til i slutten av mai. Musene herjet og over 30 av prydbuskene våre fikk seg noen alvorlige knekk, flere av dem ser vi nok aldri igjen, men en del har kommet seg godt, selv om vi måtte klippe dem helt ned til roten. Syrinene hadde plutselig bare halv størrelse, men i løpet av sommeren har de heldigvis skutt nye skudd og blir nok tettere enn noen gang med tiden. 

Den nyanlagte plenen ble akkurat slik vi ønsket: I løpet av bare noen uker etter at vi sådde, fremsto den frisk, irrgrønn, myk, frodig; perfekt! 

Men, for et par-tre uker siden kom en bøling med kyr fra nabogården gallopperende gjennom en liten åpning i strømgjerdet - som vi selv beklageligvis hadde glemt å lukke! Så ødeleggelsene de forårsaket er helt og holdent vår egen - men akk, så beklagelige - feil! 

Kyrnes tramping frem og tilbake på vår nyanlagte plen, da vi febrilsk prøvde å stoppe dem, førte til at plenen, som var gjennomvåt og bløt etter noen dager med kraftig regn, ble full av digre hull. Så vi var maksimalt uheldige der, gitt. 

Jeg vet ikke hvordan vi skal få bøtet på dette, og ser for meg at vi antakelig må gjøre mye av det samme, harde arbeidet på nytt til neste år. Sukk!
Men, men, det nytter ikke å gråte over ødelagt gressplen - selv om jeg må innrømme at jeg i fortvilelse felte noen tårer da jeg tok et overblikk over ødeleggelsene. Dette er ingenting i den store sammenhengen, og jeg har innsett at skal vi drive på med haging, spesielt her nord, må vi være forberedt på setbacks. Shit happens, og vi må bare gå videre - eller tilbake - og starte på nytt. Mye god trening i å anlegge plen!
Bildene i dette innlegget er tatt før bølingen avla oss en visitt...

Jeg synes fremdeles kyr er alrighte dyr. Veldig søte, faktisk. De kommer støtt og stadig og hilser på, er veldig nysgjerrige når vi holder på ute, men de har holdt seg utenfor strømgjerdet. Vi bor i umiddelbar nærhet til en gård, og har full forståelse for at vi bor midt i matfatet til kyrne. Bonden er en veldig alright fyr, han med, og har ingen skyld i det som skjedde. Men vi har fått oss en lærepenge, og må nok får satt opp et mer solid og permanent gjerde - etter hvert!

Nyt resten av seinsommeren, dere òg.

Vennlig hilsen
Janna

Syrin - duften av sommer

Duften av blomstrende syriner er for meg synonymt med sommer og ferie. Her i hagen har vi nå 13 syriner av noen forskjellig sorter, og flere skal plantes til neste år. 

Her er yndlingssitteplassen i hagen for tiden, under en av de velduftende syrinene. 

 De fleste syriner blomstrer mellom mai og juni. Her i Nord-Norge som oftest noe senere, men i år  var de usedvanlig seint ute her hos oss; de første begynte ikke å blomstre før rundt 10. juli. 

Nå er de fleste avblomstret, men et par stykker står ennå med velduftende ranker.













Her er noen fakta om min favorittprydbusk i hagen:

På engelsk kalles planten for "lilac", hvilket henviser til syrinens vanligste farge – lilla. På midten 1500-tallet ble syrinen en europeisk hageplante. Den kommer opprinnelig fra Sørøst- og Øst-Europa, men er nå plantet og forvillet mange steder. 

Den første syrinen ble plantet i Norge ca. 1750. Syrinvekster er en plantefamilie (Oleaceae) som foruten syrinen, også består av familiemedlemmer som oliventreet, forsythia og jasmin. Syrinblomsten er spiselig. 

Syriner er generelt hardføre, men herdigheten varierer i forhold til sort. Podede typer er mindre herdig, og ikke så godt egnet for våre nord-norske forhold, men kan overleve hvis forholdene er gunstige.

Syriner kan bli meget gamle. Finner du syriner i naturen kan du være ganske sikker på at der har det vært en gård en gang i tiden.  

Tips for å lykkes med syriner:

•  Velg en vokseplass i sol eller halvskygge 
• Pass på at jorda ikke tørker ut 
• Syrinen liker nøytral til kalkholdig jord. Kan derfor være lurt å tilsette litt kalk tidlig om våren. 
• Beskjær syrinen regelmessig, etter blomstringen, avh. av region. Hvis du synes frøstandene er skjemmende, kan du fjerne dem, men pass på de nye skuddene som dannes rundt frøstanden. Det er de som vil danne blomster til neste år. Er syrinen podet, er det lurt å beskjære så lite som mulig da sterk beskjæring kan fremprovosere rotskudd.
• Foryngelsesbeskjæring av eldre, rotekte, overgrodd syrin er enkelt. Beskjær da alle/eller de fleste grener tilbake til 30-50 cm, i ulik høyde i tidlig vår. Gjødsle godt, gjerne med kompost og fullgjødsel. 
• Vanlig syrin danner rotskudd som kan danne nye syrinbusker hvis man graver dem opp og planter dem om. 
• Foredlede sorter syriner er ofte podet på vanlig syrin, og det kan være lurt å fjerne alle rotskudd så de ikke overtar for den foredlede sorten.
• Syrin tåler godt å flyttes, men helst tidlig på våren. Kan også flyttes om høsten, men vent da til alle blad har falt av. Vi flyttet en relativt stor busk i fjor høst, og den klarte den harde, laaange vinteren, og hadde mengder av blomster i år.

Jeg har forøvrig fått en forespørsel fra Hagelaget her i kommunen om de kunne få komme på hagevandring, og selv om jeg synes hagen er langt fra en besøkshage, har jeg sagt ja og velkommen. Så i morgen, tirsdag 4. august, blir det hagevandring her i Hagen i skogen, og i dag må jeg vel se til å få luket vekk litt ugress. Det har vært lite hagearbeid de siste tre ukene, min datter og mine to skjønne barnebarn er hjemme fra Chicago, og da har til og med hagingen måtte vike til fordel for lek og kos med dem. Den yngste er bare ni måneder, og krever mye oppmerksomhet, og bestemor og bestefar er ikke vanskelige å be!

Ha en fin august videre, dere òg.

Skyggebed

På mørke, skyggefulle områder i hagen kan det være en utfordring å få planter til å trives. Vi har noen områder på tomta vår som er i skygge, og som vi etter hvert vil prøve å beplante. Enn så lenge er det kun et lite bed innved veggen på Bua, der vi har bålplassen vår, som vi har forsøkt å beplante.  

Åshildbedet vårt, oppkalt etter giveren av plantene. Ennå er de ikke så store og frodige som jeg vet de vil bli lenger utpå sommeren.

Egentlig er dette et bed som ble rasket sammen i småpanikk i fjor, fordi vi var så heldige å få en del planter av en god kollega og hennes mann (tusen takk Åshild og Brynjulf), som forøvrig har en fantastisk hage i Straumfjorden her i Nord-Troms. Vi hadde ikke forberedt noe bed, men ved den nord-vest-vendte veggen på Bua lå det lagret en del stein, og det lå noe kukompost der, så da var veien kort til å blande i jord, og dermed oppsto det et planløst bed som utpå sommeren fremsto som fullstendig planlagt og ikke minst vakkert!

En av de plantene vi fikk, var en liten Lamium maculatum-plante, flekktvetann på godt norsk, og det viser seg at den er en superhelt under tørre, skyggefulle forhold, slik som under takskjegget på bua vår. Flott å bruke som markdekker er den òg, derfor driver jeg nå og tar avleggere og stikker ned i jorden her og der under busker og trær, for denne planten har jeg forelsket meg i.

Ellers kan jeg berette at vi har hatt noen flotte dager her nord, selv om temperaturen ikke har ligget på mer enn 17-18 grader på det meste. På vår nye, sør-vestvendte terrasse blir det likevel mer enn varmt nok i sola, og ellers er det perfekt jobbevær. I dag satte vi igang arbeidet med kjøkkenhageområdet, og det er eg kjempefornøyd med! Mer info og bilder fra det arbeidet kommer snart.

Ha en fin siste uke i juli.

Perfekte øyeblikk

A life is like a garden. Perfect moments can be had, but not preserved, except in memory.

Leonard Nimoy

Ikke mye tid til blogging for tiden, det er ferietid og familien er samlet her i Huset i skogen, både store og små, og barnebarna bidrar til stadighet til perfekte øyeblikk.

Også været har bidratt til god stemning. Vi har hatt sol og tørt vær i godt over én uke nå, og det trengte hagen - virkelig! Syrinene blomstrer endelig, likeså valmuene, og en enslig, men likefullt nydelig peonknopp er i ferd med å springe ut. Nyplenen er tett og flott, og... ja, på tross av et trasig utgangspunkt i vår og en elendig sommer værmessig: Det gror i hagen vår her nord, og lykkelige er vi for det.

Nedenfor følger et bilderas av Hagen i skogen slik den fremstår for øyeblikket. Det sies at det tar syv år å skape en hage. Vår er inne i sin fjerde sommer, og har ennå noen år på seg før vi kan kalle det en etablert hage. Store deler av hagen er dessuten fremdeles naturtomt/villniss. Veldig mye er nyplantet i år, i og med at mange planter og stauder ble oppspiste av mus i vinter, og hagen trenger tid på å etablere seg på nytt. Men likevel; selv om vi aldri vil få det så frodig og flott som sørpå, er det fantastisk kjekt å oppleve at man får planter til å trives og gro her nord i sone 7-8.

Så, hvis du har lyst: Velkommen inn på en liten, virtuell hagevandring hos oss.

¨

Ha en fin sommer videre, dere òg!