Museinvasjon - i år igjen

Vi bor i skogen, og er omringet av trær, kratt, gress, blåbær- og tyttebærlyng... i det hele tatt; slik vegetasjon som hører hjemme i skogen. Som mus trives i, som virkelig er en toppers yngleplass for gnagere. 

I tillegg er tydeligvis hagen vår blitt et ytterst yndet paradis for disse krapylene. Her koser de seg vinteren igjennom med å lage bol av diverse egnede plantedeler, spise stauderøtter og i det hele tatt: Leve det gode liv seg på et all-included luksushotell - selv om de må gjøre jobben selv - noe de tydeligvis ikke har det minste imot!

2014 var et toppår for mus. Vanligvis går musebestanden i sykluser, med toppår hvert fjerde år. Men også i fjor var det uvanlig mye mus her, hagen var invadert av dem, med det resultat at da våren 2015 kom, var 32 prydbusker, diverse stauder og trær ødelagte av disse hersens gnagerne. 

Vi avskrev dette på uflakskontoen, plantet nytt, kjøpte masse musefeller, peanøttsmør som åte, fanget jevnlig drittmus hele sommeren og høsten igjennom, og håpet på barfrost og lite snø, slik at bestanden ble redusert. 

Men den gang ei: Det ble en mild høst, og vinteren kom med lite barfrost og mye snø, noe som ga musene ideelle forhold. Barfrost kan ta knekken på mange mus. Men hvis det er godt med snø, overlever gjerne 60–70 prosent. Mus går ikke i hi som bjørnen, og lager seg ganger under snøen der det er god isolasjon mot kulden.

Så nå, etter opptelling og opprydding i bed og rabatter, er statusen den at over 50 prydbusker, syriner og ei stor edelrogn har vært mat- og redemateriale for musene.

 

Hvorfor dra til skogs når de finner alt de trenger i hagen vår, synes å være filosofien til de ovenfornevnte krapylene her i området. 

 

Hauger med nedklipte grener er et trist syn. 

 Ikke mye som danner struktur og høyde igjen i hagen vår, dessverre. 

Det verste er at det som i løpet av sommeren ifjor tross alt kom seg og fikk en viss høyde og frodighet, på nytt er blitt satt tilbake. Vi vil jo aldri få en frodig hage hvis dette skal fortsette.

Vi klippet alt ned for ca. 14 dager siden, og håper nå på at noe kommer seg igjen. 

Tips til hvordan vi kan bli kvitt invasjonen av denne musehæren som tydeligvis har bosatt seg i området, og som blir stadig flere, tas imot med stor takk!

Janna

Om humler og frokost og...

Vi her i Hagen i skogen, er humlefrelste. Nå er jo ikke det akkurat noe merkelig lenger; de siste årene har det vært et stort fokus på humlenes nytteverdi, deres velferd og liv og levnet, over stort sett hele verden. Det har blitt laget humlegater, humlehus- og hotell, plantet  humlevennlige blomster...og, ja, et stort antall mennesker er mye mer didikerte humlefrelste enn vi. Forhåpentligvis har all denne oppmerksomheten gjort sin nytte.

Men som sagt, vi liker humler. Vi er veldig opptatte av humler. 

Mens jeg som barn nektet å stå opp om morgenen, i redsel for å kunne støte på ei humle på slotteenga til bestemor og bestefar, er det mer slik i dag: 

- Hei kjære, har du sett noen humler i dag?
(gubben min idet han kommer inn døra, fra jobb, før han hilser, før han kysser meg...!) 

- Jaaaa, eg har sett den første humla i dag!!!Ho svinsa sjanglanes rundt på terrassen i dag, juhuuuu! Ho sa hei, og ba meg hilse!

(eg gledesstrålende - for jeg gidder ikke bry meg om at han bryr seg mer om humla enn om å kysse meg...) 

Når dette er samtalemalen her i huset , ja, da vet vi at det nærmer seg vår og sommer, og vi jubler høyt i sky i kor og gleder oss stort over at vi fremdeles har humler rundt huset. Og så kysser vi hverandre  <3

  
Sammen med sommerfugler og marihøner, er humler et av de få insektene som veldig mange liker. De er søte! De er herlig lubne og hårete - jeg pleier å stryke dem på ryggen når de samler nektar på plantene i hagen, og med sin velkjente, søvndrukne buzzzzzing er de selve symbolet på vår.

At humlene kan fly, er egentlig litt merkelig, det ser jo nesten naturstridig ut når de, om våren; nyoppståtte, vaklende og svangertunge, flyr skremmende sakte gjennom lufta.

Her er fem ting du muligens også vil synes er fint å vite om våre vennlige nabolagspollinatorer:

1: Humler er veldig rotete
Ja, humler er notorisk rotete. I motsetning til honningbier som bygger ryddige boliger med perfekte, sekskantede kamre der de lagrer pollen og honning, lager humler seg gjerne hus i forlatte musehull eller under tett gress eller tilfeldige hauger av tørre blader. Hvis du har en komposthaug i hagen din, er det sannsynlig at du vil kunne se humler fly inn og ut. La dem være, og de vil ikke bry deg. Bolet vil dø ut på slutten av sommeren og dronninga vil finne et nytt hjem til våren.

2: Humler lager honning
Som alle bier, ja, selv veps gjør det, lager humler honning. Men humlekolonier lager ikke så mye honning at vi kan røkte dem. Humler produserer bare nok honning til å kunne fø kolonien sin i løpet av våren og sommeren, de lager seg ikke opp et stort forråd for vinteren; det er jo bare dronningene som overlever vinteren.

Humlene lager små vokskopper som de lagrer honningen i, og disse er strødd omkring i bolet, uten noen systematikk (som nevnt ovenfor: ho er noe rotete av seg, humla). Bolet når bare en befolkning på rundt 400 individer i løpet av sommeren, i motsetning til honningbier som gjerne når en populasjon på rundt 50 000 individer hver sommer. 

3: Humler har mye til felles med veps
Ikke få panikk, men humlens livsløps har flere likhetstrekk med veps enn honningbier. På slutten av sommeren vil alle, unntatt årets dronninger, dø. De overlever ved å gå i hi under jorda med et par kopper honning hver for å opprettholde sin eksistens gjennom vinteren. 

Om våren dukker dronningene opp igjen og flyr ut for å finne nye bolplasser, hvor de, som nevnt ovenfor, vil begynne å bygge nye, rotete bol og legge egg. Når nok arbeidere er klekket, vil de ta over jobben med bolbygging og skaffe mat, og dronningene tar seg fri for å fortsette å legge egg.

Som veps, dør heller ikke humler når de stikker. Men nesten alle humlearter er snille og godmodige og motvillige til å stikke med mindre de blir kraftig provosert. Imidlertid er arten trehumle, en av våre mest vanlige humlearter (ikke så vanlig her nord, heldigvis) kjent for å være mer aggressiv, og bolet er sterkt bevoktet av droner. Respekt bør utvises, med andre ord!

4: Humler har stinkende føtter
Det er sant. Humlene produserer et fett sekret på føttene, som gjør at de setter spesielle fotavtrykk i form av en duft som forteller at "sorry, her har jeg vært". Dette forteller andre pollinatorer, inkludert honningbier, at nektaren allerede er høstet. Smart!

Jeg vet ikke om humler vasker sine stinkende føtter, men kanskje er føttene grunnen til at honningbier ikke blir spesielt glade for å få besøk av humler i bikubene sine. Jeg har lest et sted at hvis ei humle tilfeldigvis slenger innom en bikube, blir hun straks grebba tak i av to vaktbier, en på hver side, som så eskorterer henne bestemt ut.

5: Humler er fra Krypton
Som Supermann, trenger humler varmen fra sola for å kunne fly! Humlekropper er naturlig kalde og de kan ikke fly før de har blitt oppvarmet av sola. Så hvis du finner ei humle som ser ut til å ha trøbbel, som ser ut til å snuble sakte omkring på en skyggefull blomstereng, vær så snill å plasser henne på et solrikt sted hvor hun ikke blir forstyrret. Forhåpentligvis vil hun varmes opp og fly tilbake til bolet.

Vel, vel, det var det jeg vet om humler. Hvis du, som jeg, er humleelsker, vil du kanskje kose deg hvis du klikker deg inn på de nettsidene jeg har lenket til nedenfor. Masse god, artig og nyttig informasjon om humler:

Humledronninga summer våren inn

Humledronninga

Selja, vårens viktiste frokost

Hjelp humla

Janna

Vinteren er død

She wore her yellow sun-bonnet,
she wore her greenest gown;
she turned to the south wind
and curtsied up and down.

She turned to the sunlight
and shook her yellow head,
and whispered to her neighbour:
"Winter is dead."
                                          A.A. Milne

Våren har ankommet Hagen i skogen! Tenk; allerede, vi er jo bare såvidt forbi den første uka i mai! Det er tidlig det! Jeg er kanskje en smule sarkastisk nu, for egentlig føles det som om det er på tide; nede i bygda ligger de et par uker foran oss, minst! Her oppe er vi vel antagelig helt i rute.

Men uansett, vinteren har måttet gi seg her i skogen i dalen! Hvem skulle trodd det for bare litt over én uke siden? Da lå snøen som en tykk dyne rundt huset og klamret seg fast. Og selv om det var kaldt i lufta tidlig på morgenen i dag igjen, og det fremdeles ligger noen snøflekker tilbake hist og her, så erklærer jeg herved at vinteren er døøød, og at sommeren sakte, veldig sakte, er på vei - selv om det kanskje ikke ser ut som det - riktig ennå...

Men mange av buskene og trærne i hagen står fulle av bristeferdige knopper og bjørka i skogen er full av bittesmå museører. Tror faktisk vi kommer til å ha blad på trærne til 17. mai, og det har vi jammen ikke hvert år! 

Det er nesten litt sensuelt, det som forgår ute nå. Kveldene er lange og nesten dagslyse; om en ukes tid har vi sol 24/7, men likevel foregår det et fasinerende spill av lys og mørke utenfor soveromsvinduene, kontrasten av lyd og bevegelse mot fred og ro; fuglekvitteret og hviskingen i skogen. 

Jeg gleder meg til alle de visuelle, duftende og taktile kvalitetene det å drive med haging byr på. Det å hage, plante, er nesten litt som å drive med magi, det innebærer forventning og overraskelser... og en total, men hengiven, overgivelse til naturen. 

Janna

Dyrk det gode liv

Det var vissnok en som engang sa noe sånt som: Har du en hage og et bibliotek, har du alt du trenger. Tja, vi har masse bøker og vi har hage, og vi synes stort sett at vi har alt vi trenger. 

Hagen vår er for oss en del av det gode liv. Et sted vi kan hente energi og overskudd, samle inspirasjon og nyte synet av blomstrende lykke. 

Hele etterjulsvinteren har jeg drømt om og lengtet etter dager i hagen og på terrassene, når sola er varm, himmelen gjennomsiktig blå, gresset lysende irrgrønt, og hagen er helt ny igjen. Og det som jeg virkelig gleder meg til er å fortsette på kjøkkenhageprosjektet. 

Så langt kom vi ifjor:

Pallekarmene skal fylles med god jord, og vi har sådd litt inne som vi skal plante ut når snøen forsvinner og temperaturen holder seg rimelig stabilt på et akseptabelt plussnivå.

Slik ser det ut i dag, den 30. april. Snøen dekker fremdeles store deler av hagen, men det tiner fort ute nå, de sommerlige temperaturene de siste dagenene har hjulpet godt på.

Nå trenger vi enda noen fine, varme dager til slik at de siste restene av vinteren forsvijnn. Blir spennende å se hvor mye musene har forsynt seg i år...

Janna

Terrasseliv

20. april. Vi er én uke inn i sommerhalvåret, og, vel, ja...dere ser nu bildene nedenfor. For mange er april synonymt med vår, ja, vårmåneden fremfor noen. For hagere synonymt med hagestell, planting, raking, plenklipping, kirsebærtrær i blomst...For oss her nord er den i alle fall lys...På Svalbard er det midnattssol fra i dag (natt...). Om ca én måned er ho tilbake her hos oss også, så joda, det er vår her nord òg!

Som mange med meg, synes jeg våren er den beste årstiden. Når det er slike fine dager som i dag, er det godt å kunne sitte ute, kjenne solvarmen på ansiktet, ledsaget av en kopp te og et par hjemmelagde knekkebrød. Og selv om snødekket fortsatt ligger som ei tykk vinterdyne rundt huset, kjenner jeg vårtilfredsheten sige inn. Terasselivet kan vi i alle fall starte, og det er deilig.

Hagelitteraturen er funnet fram, vi håper blant annet å kunne starte dyrking i pallekarmene våre i år. Den som lever får se, som min mor pleide å si. No stress - foreløpig i alle fall.

Det er absolutt ikke feil å kunne sette seg ut i pysjen og drikke morrasteen. Det er det gode liv for meg! Og selv om gradestokken ikke viser mange gradene over null, er det varmt og deilig i sola.

Til og med Solsengene er funnet fram. Optimismen kan ingen ta fra oss, og drømmen om en herlig vår og sommer lever i beste velgående - som hvert år på denne tiden. 

Snøen smelter sakte men sikkert, og snart er terrassene snøfrie. Her må jeg bemerke at begrepet tid som kjent er relativt, så når jeg sier snart, så kan det muligens her dreie seg om noen uker... Med bare et-par-tre-fire grader i lufta må jeg nok smøre meg med mye tålmodighet istedet for høy solfaktor.

Men det gjør ingenting, jeg kan godt fordrive tid i sofahjørnet, under et pledd, mens jeg planlegger hagesesongen - og gleder meg - for neste uke kommer russevarmen:
http://www.nordlys.no/her-kommer-russervarmen-er-bare-a-gjore-klar-grillen/s/5-34-405451

Ha en fin vårdag, der du er.

Janna

Tinarsnø og søndagskos

Nå er det vår. Vår? Ja, vel, slik vi definerer berepet her nord, så. For det snør. Store, våte filler daler ned fra høyere sfærer, legger seg tungt til hvile på restene av vinteren. For ei lita stund. Før de sakte smeltes bort av ei strålede, men ambivalent sol. Ho leker gjemsel, lokker og lurer, prøver å få meg ut i sofakroken. Men neitakk. Eg kjenner til det her. Før eg får hivd på meg, er ho borte igjen. For i dag er det snøtinarvær. Eg holder meg innendørs. Baker brød, tenner stearinlys og vet at dette er nødvendig. Enda et sjumilssteg i retning sommer.

Tinarsnø. Et begrep som er en del av den optimismen vi her i landsdelen er nødt til å klamre oss til når vi ser bilder av krokus, drivhus i full flor, grønne plener, terrasselunsjer, vaklevorne humler i ekstatisk vårrus, og, ja... alt annet enn en hage dekt med opptil meteren med snø, som blidt, ivrig og totalt uten empati, blir presentert på diverse sosiale medier vi selvplagere ikke klarer å la være å frekventere i disse dager. 

De av oss som ikke lar oss overvelde, som ikke går i hi igjen, som ikke blir grønne (!) av misunnelse over at vår- og sommersesongen sørpå starter minst to-tre måneder tidligere enn hos oss her nordpå; vi gleder oss storsinnet likevel og vet, som sagt, at dette er en del av syklusen; heeeelt normalt med andre ord, og at nu, ja nu er det ikke lenge til våren med et begrepsmessig innhold gjenkjennbart for søringene, er her. Tipper den kommer sånn ca. den 29. mai, varer et par-tre dager, og så er det sommer!

Som sagt, vi koser oss innendørs. Snart skal vi spise lunsj. Nybakt, lunkent brød, nylaget juice og tilslørte skogskjerringer er ikke feil på en snøtinardag.

Trivelig å snuggle seg sammen i sofaen og lese hageblogger. 

Drømmen om verdens beste hagesommer - enda en gang - kan ingen ta ifra oss!

Etterpå skal vi prikle. Det har vi aldri gjort før, så det klarer vi helt sikkert...

Vi har sådd inne for første gang, så dette er en prøve, men blir artig å se om det blir noe av dette...

Ha en fin søndag, dere òg.

Vennlig hilsen

Janna

Vår i sikte?

På kalenderen står det vår, men naturen sier noe annet, noe du får bekreftet hvis du tar deg en titt ut gjennom vinduene her i Huset i skogen. 

Vi er omgitt av meterhøye snøskavler i min del av verden, og det er lite som minner om vår når jeg stikker nesen utfor døra.

Men likevel; dagene er blitt merkbart lengre her nord, og temperaturen den siste uka har ligget stort sett på pluss-siden. Om ikke altfor lenge kan vi begynne å håpe på is- og snøsmelting, tining av bakken i hagen. Er vi heldige er det snøfritt her til St. Hans... nei, det var en spøk, men seriøst; det er så mye snø rundt Huset i skogen og i Hagen i skogen, at jeg ser for meg at det vil ta sin tid før vi kan gjøre noe som helst annet enn å skufle snø ute.

Men det er jo mange andre hyggelige sysler man kan gjøre for å nyte den våren man har: Så sommerblomstfrø, planlegge en ferie og ta en tur, for eksempel.

Enn så lenge gleder jeg meg over naturens hvite, rene skjønnhet, her jeg sitter, godt og varmt inne mens stormen herjer ute. Jeg velger å glemmer bekymringene i hverdagen og tømmer tankene. Konsentrerer meg om å nyte hverdagen her og nu.

Tradisjonelt er våren positivt ladet. Et symbol for barndom, for å våkne opp av dvalen og for oppblomstring. Så jeg er optimistisk, det å ha en rolig morgenstund er fint, og jeg vet at dagene vil bli enda lengere, lysere og til slutt: varmere og snøfrie! Og snart er det påske, trivelige sysler står for døren.

Uansett; om det er snø, regn eller sol i din del av verden; nyt dagen og drøm om late, soldisige, varme sommerdager i hagen.

Vennlig hilsen
Janna